Omsorgs­misjonærene

I denne antologien fokuseres det på omsorgens vilkår, relasjoner og omgivelser i helsevesenet. De 16 artiklene kan leses uavhengig av hverandre, og har i hovedsak høy grad av klinisk relevans. Fellesnevneren er rommet og kulturen som skapes for omsorgen.

Det er generelt et stort tilfang av teori og forskningsmetoder i boka. En enhetlig anmeldelse er derfor vanskelig, men jeg vil berømme åpningskapittelet for å trekke en uvanlig linje fra militær strategi til omsorgsarbeiderens karakter.

Et annet veldig godt kapittel, med stor overføringsverdi til andre helsefaglige felter, er hentet fra fysioterapien, og beskriver og analyserer pinlighetspraksiser og latter.

Frivillighet og tvang i lys av filosofen Hannah Arendts tenkning er interessant. En kontekstsensitiv forståelse konkretiseres blant annet med en artikkel om betydningsfulle steder og forbindelser mellom mennesket og naturen. Dessuten presenteres en nyttig modell for langtidsomsorg ved katastrofer. På den annen side savner jeg de mer akutte og typisk ’hurtige’ arenaene som intensivavdelinger, og eksempler fra omsorg for barn enten i hjemmebasert omsorg eller på institusjon.

Det savnes også noe radikalt nytt. Kapittelet om ”Psychosocial Studies” (oversatt til psyko-sosialt) er kanskje det nærmeste vi kommer. Både Florence Nightingales arbeider og skapelsesfenomenologien med filosofene Kari Martinsen og K.E. Løgstrup er hyppig sitert. Disse er godt etablerte og viktige personer i norsk sykepleie, som av den grunn trenger, og vil tåle, en livlig og kritisk debatt. Summa summarum: Boka fortjener å nå ut til et bredt publikum.