Et forsvar for tiden

Bokanmeldelse

Bokfakta

  • Boktittel: Sjukepleietenking
  • Forfatter: Ingunn Elstad
  • Forlag: Gyldendal, 2014
  • ISBN: 978-82-0544351-8
  • Anmeldelse:

    Når helsevesenet effektiviseres spør mange seg hvem man skal ta tid fra. Tid er som kjent penger, og i forslaget til statsbudsjett for 2015 ligger det ytterligere effektivitetskrav. For å kunne argumentere godt for hvorfor det er viktig å ha tid til god sykepleie, må man kunne definere faget. Det er vanskelig.

    Ingunn Elstads «Sjukepleietenking» er et viktig bidrag i så måte. I tillegg til å løfte opp de store spørsmålene om hva sykepleie er og hvorfor vi bør hegne om den gode sykepleien, kan boka leses som et innspill i debatten om New Public Management og et kritisk blikk på effektiviseringskåtheten til de politisk styrende.

    Når pasienter sendes tidlig hjem eller på pasienthotell, der de ikke kan observeres av sykepleiere, er det fordi kompetansen i sykepleieobservasjonen blir nedvurdert, mener Elstad. Dette er relevant. Innsparinger gir mindre tid til det Florence Nightingale kalte «bærebjelken i sykepleien», nettopp det forfatteren prøver å beskrive i sin bok.

    Tilværelsen er ufullstendig og ukjent, som mennesker er vi ufullførte, sier Elstad med den tyske eksistensfilosofen Martin Heidegger. Ved alvorlig sykdom blir uvissheten enda større, eksistensielle spørsmål inntrer i all sin kraft, og behovet for noen som kan legge til rette og vise vei blir avgjørende.

    Dette er hva sykepleiere gjør i sitt daglige arbeid. I tillegg har sykepleiere en omfattende kompetanse i å sansepasienten gjennom det kliniske blikket. Dette er kunnskap man vanskelig kan lese seg til. Hos dyktige og erfarne sykepleiere er dette integrert, slik at man klarer å fange opp det uventete og ukjente, og sanse forandringer i pasientens tilstand før de vises på målinger. Dette er menneskelig kunnskap som ikke kan erstattes. Det er kjernen i sykepleien.

    Denne boken bør være pensum i sykepleierutdanningen. Den klarer å sette ord på det udefinerbare. Innlemmete anekdoter er med på å konkretisere det som ellers kunne blitt for abstrakt. Et glitrende eksempel er historien om intensivsykepleieren Tom Lowndes, hvis handlinger er basert på faglig funderte observasjoner. Likedan de små glimtene fra Florence Nightingales virke som sykepleier på 1800-tallet og hvordan hun begrunnet sine sykepleiehandlinger.

    Sjukepleietenking inviterer til refleksjon. Fra et filosofisk perspektiv forsøker den å vise hvordan sykepleien kan «gi innsikt i menneskelivet som tid og forandring». Linjene til naturvitenskapen minner oss også om at sykepleie er et komplekst fag. Sykepleiere trenger ikke å velge mellom å være «engler i hvitt» eller kompetente, høyt utdannete fagpersoner. De er faktisk begge deler. 

  • Bokanmeldelse
    Alle bokanmeldelser