Og VIPS, så har vi sykepleie!

Redselen for at IT-geeks blir hjernene bak elektronisk sykepleierfaglig dokumentasjon er kanskje ikke så fjernt fra virkeligheten som en skulle tro? VIPS-modellen setter sykepleiernes dokumentasjonsarbeid i tydelig sammenheng med forsvarlig praksiskultur.

Etter mange år med svensk tekst og veiledning, har VIPS-modellen blitt tilrettelagt for norske forhold. VIPS står for Velvære-Integritet-Profylakse-Sikkerhet, Boka er naturlig nok bygd opp rundt VIPS-modellens struktur og begrepsapparat. Først introduseres historikk og sykepleiefaglig kontekst (sykepleieprosessen, refleksjon og pasient-/personsentrert pleie), deretter detaljer om VIPS: Søkeord, sykepleieanamnese, helsestatus, sykepleiediagnostisering, mål, plan, tiltak, resultat og epikriser. Avsluttende beskrives gråsonen mellom systematisk kvalitetsarbeid og forskning som krever etiske avklaringer (bør man søke REK ved journalgranskning?).

Følelsen av at boka ikke inneholder noe særlig nytt eller ny dybde, må for min del sees i lys av at modellen for denne leseren er kjent fra praksisfeltet. Forfatterne legger vekt på at modellen er forskningsbasert, utprøvd og oppdateres i forlengelsen av kunnskapsutviklingen og praksisfeltet. Kan vi tenke oss noe bedre? Tja, VIPS trenger koplinger mot det uunnvikelige ledersjiktet: Finansieringskalkyler og bemanning.

Modellen domineres av terminologi vi forbinder med legespråket, og det blir overload av standardiserte skjemaer som sykepleiere skal kjenne til: NIDCAP, MUST, MNA, KMI, SGA, VAS, ROAG, RAPS, DFRI, RAI-PC (full versjon av forkortelsene i boka).

Den praktiske og pedagogiske stilen er allikevel gjennomgående for boka og VIPS-folderen som følger med. Obligatorisk, vil jeg si, for alle som befatter seg med VIPS!