Oss og mikrobene

Hvis vi skal unngå at neste generasjon skal bli alvorlig rammet i av astma, eksem, autisme, barnediabetes, fedme, dårlig immunforsvar og en rekke andre sykdommer, må bruken av antibiotika reduseres drastisk. Antibiotikaresistens er et langt mindre problem enn mikrobemangel.

Forfatteren avviser hygienehypotesen som forklaring på økningen av sykdommer hos barn. Hovedårsaken er tapet av mangfold i mikrobiomet vårt. Også keisersnitt kan bidra til det. Patogener kan også ha en positiv funksjon. Beskrivelsen av Helicobacter Pylori og hva som skjer med den ved bruk av antibiotika, illustrerer på en god måte forfatterens hovedpoeng.

I USA skrives det ut resepter på nesten 1400 antibiotikakurer per 1000 barn under to år. 80 prosent av antibiotika brukes som vekstfremmende middel på dyr. Blaser skisserer flere løsninger, både på individ- og systemnivå, for å redusere bruken. Probiotika og prebiotika kan kanskje være effektivt. Fekal transplantasjon er verdt å forsøke. Det at leger kan bli saksøkt som følge av negative virkninger av antibiotika, kan også ha noe for seg. Forfatteren gir i realiteten den farmasøytiske industrien det glatte lag.

Denne boken er noe av det ypperste innen populærvitenskap. Blaser forklarer på en usedvanlig enkel måte sammenhengen mellom endringer i bakteriefloraen og dagens sykdomspanorama. Bruken av metaforer og analogier er forbilledlig. Sammenlikningen mellom Carsons «Den tause våren» med det han kaller «den antibiotiske vinteren» illustrer både makro- og mikroøkologi. Jeg venter med spenning på en bok hvor han kan dokumentere alternativer til antibiotika på en like glimrende måte som han har gjort med de skadevirkninger denne har. Denne boken er et must for dem som skal utdanne seg til yrker hvor det skrives ut resepter på antibiotika og hvor antibiotika er en del av behandlingen.