Forelesningsnotater i bokform

Det fungerer med usedvanlig letthet språklig og pedagogisk når spesialist og professor Eberhard-Gran ved det medisinske fakultet, UiO, skriver en liten håndbok om spørreskjema som metode. Materialet stammer fra internundervisning på Akershus universitetssykehus. Boka har derimot problemer med å fungere som selvstendig læringsmateriell uten forklarende og utdypende forelesninger.

Skryt skal forfatteren likevel ha for hvor lett det er mulig å forklare et komplisert felt. Det er også bredde i det som presenteres. Boka dekker hvordan spørsmålet bestemmer metoden, hva som skal måles, om vi kan stole på målingene, oversettelse av skalaer, samtykke og klassiske fallgruver. Til og med stikkordsregister har forfatteren fått plass til innenfor de 64 sidene.

Å ha boka på baklomma vil være betryggende for helsefagenes klinikere og nybegynnere, men for den uerfarne blir det nødvendig å komplementere med undervisning. Boka gir inntrykk av at spørreskjema som metode er mye enklere enn det det egentlig er.

«Skal man måle hvor sosialt utadvendt en person er, kan man selvsagt spørre personen direkte, men i de fleste tilfeller vil ikke svaret være spesielt pålitelig», skriver forfatteren. Dette trenger utdyping og framstår umiddelbart som en nedvurdering av både menneskers egne erfaringer og samtidig den forskningen som befatter seg med subjektive forskningsintervjuer og kontekst som metode.

Illustrasjonsvalget er kjedelig og typisk fordi vi finner en hvit, eldre mann på forsideoppslaget. Med rufsete hår og malerpalett i hånden ser vi avbildet vitenskapsmannen opphevet til kunstner. Dette er ubevisste kjønnsnormer som setter menn i sentrum som skapere og genistreker. Med illustrasjonen av en kvinne på randen av sammenbrudd ved forfatterens forord blir kjønnsstereotypien komplett.