Tynn vaksinekritikk

Denne boken fremstilles som en roman, men jeg vil heller definere den som et innlegg i vaksinedebatten. Lysne er sykepleier med hovedfag i filosofi, og åpenbart svært kunnskapsrik. Det bør også leseren være, for boken må ikke leses uten motforestillinger.

Innbitte vaksinemotstandere kan bruke den som bibel. Skjønnlitterære forfattere kan bruke den som inspirasjonskilde. Her er både originale metaforer og kostelige personkarakteristikker. Det er trist sløsing med talent, for i denne sammenhengen blir persongalleriet svart/hvitt. De impliserte er enten onde eller gode, og vi skjønner altfor kjapt hvem som er hva.

Gjennomgangstemaet er myalgisk encefalopati (ME) og årsaker og behandlinger av tilstanden. Jeg-personen i boken er sykepleier og mor til en ME-syk datter, og flere involverte har samme diagnose.

Jeg er ingen spesialist på feltet, og ble det heller ikke etter endt lesning. Her får de lærde og ulærde fortsette å strides. Forfatteren selv derimot, mener å vite. Det mer enn antydes at HPV-vaksinen, et vaksineprogram som tilbys i grunnskolen for å forebygge livmorhalskreft, er den største synderen når det gjelder årsaker til ME. (For ordens skyld: Her skriver en anmelder som selv avventet å gi vaksinen til egne døtre.)

Andrew Wakefield, som spredte frykt etter påstanden om at vaksinen mot meslinger fremkalte autisme, går forfatteren langt i å frikjenne. Også Thalidomid-tragedien fra 1960-tallet finner hun relevant for temaet å trekke frem. Dette for å belyse hvilke onde krefter som herjer i vitenskapens og legemiddelbransjens navn. Det samme gjelder Semmelweis og hans ublide skjebne etter kampen for å få medisinere til å vaske hendene mellom patologisk laboratorium og barselavdelingen.

Den store stygge ulven i boken er kjendislegen dr. Peter Stær som behandler ME med sitt hjerne – kropp – dysfunksjonsprogram. Heltinnen er den internasjonalt kjente legen og vaksineskeptikeren Sonia Nygren, som ender opp død på et hotellrom i København. Nå leser vi krim. Og midt i det hele tematiseres borrelia-virus etter flåttbitt, som ifølge forfatteren ikke kan behandles i Skandinavia. Selv falt jeg av lasset i forsøket på å se sammenhengen mellom dette og vaksiner.

Kanskje andre lesere vil lykkes bedre, men jeg kan ikke anbefale boken. Som faglig bidrag vipper den over grensen til å være uetisk. Som roman blir plottet for tynt.

Boken er utgitt i papirversjon på dansk kun tilgjengelig som e-bok på norsk.