Sykepleiefaget – født sånn eller blitt sånn?

Jeg ser spor av nye fortellinger i denne boka med glimt fra sykepleiefagets historie. Sykepleiefaget slik vi kjenner det i Norge og Vesten, er et kvinneyrke historisk sett, men det er ikke hele sannheten. Viktige og underbelyste temaer som sykepleie i Finnmark under andre verdenskrig og tekster skrevet av fagautoriteter som Ingunn Elstad, gjør at linjene trekkes bakover i tid, mens blikket rettes framover. Et av historiefortellingens sterkeste kort.

Blikket blir rettet mot Nord-Norge, jordmoryrket, sykepleie i distriktene og den psykiatriske forpleiningen. Den norske historien går 150 år tilbake. Forfatterne er alle kvinnelige sykepleiere, redaktør Åshild Fause med base ved UiT Norges arktiske universitet.

I antologien gis det plass til de italienske mannfolkene som var i sykepleien allerede på 1600-tallet. Disse har fått økt oppmerksomhet de siste par årene og kan være et viktig grunnlag for en ny og kanskje sannere fortelling om sykepleiefagets mangfoldige røtter.

Diakonissen Rikke Nissen får en sentral plass i boka. Den dominerende menighetspleien og samemisjonen rokker så visst ikke ved det faktum at sykepleie i norsk sammenheng har sprunget ut av protestantismen. Boka belyser også klassetilknytningen til sykepleiestanden i fagets fødsel. Ifølge forfatterne ble det rekruttert kvinner fra alle samfunnslag- og klasser. At de borgerlige kvinnene fra middelklassen tidligere er beskrevet som den typiske sykepleiersken, er blant det redaktøren beskriver som fagets myter som forfatterne ønsker å stikke hull på.

Publikasjonen kunne etter min mening tjent på flere tverrfaglige perspektiver. Den er heller ikke elegant sydd sammen, og det er et akutt behov for et dypere innblikk i samenes situasjon enn boka gir.

Dette føles ikke som ei bok med plass til bare kvinnene. Blant annet beskrives flere lærebøker av datidens (mannlige) leger, og nettopp slike grep vrir perspektivene inn mot konteksten, kulturen og samfunnet de kvinnelige sykepleierne og jordmødrene var en del av.

Var det samtidens kulturelle strømninger som skapte det som ble oppfattet som logiske forbindelser mellom det kvinnelige kjønn, kallet og omsorgen? Med jordmødrene som eksempel blir denne harmonien spesielt synlig. Samtidig var dette robuste kvinner som var ekstremt godt skikket til faget. Det skal ingen ta fra dem, men at boka kan leses som et diskusjonsgrunnlag for sykepleiefagets kjønnsregime, mener jeg det er rom for å hevde, uten å være sikker på om det er i samklang med redaktørens intensjon.