Sykepleiehistorie fra østfronten

Mange sykepleiere er blitt inspirert av «The lady with the lamp» – Florence Nightingale og hennes arbeid under Krimkrigen. Frontsøstrenes barmhjertighetsgjerning under andre verdenskrig ble derimot overskygget av deres kunnskap om og medvirkning til lidelse og død.

Historiker Erik Gripp Bay problematiserer norske sykepleieres rolle på Østfronten under andre verdenskrig. Boken bygger på arkivmateriale og andre publiserte tekster.

På Østfronten ble tusenvis av sivile drept eller døde av hungersnød. Jødene, som i vest ble samlet og gasset i hjel i konsentrasjonsleirer, ble brutalt skutt i sitt nærmiljø. SS regnet med å vinne krigen mot «bolsjevikjødene» i øst. Det var viktig å rekruttere norske ungdommer, ikke som soldater, men for deres ariske gener. Den germanske rase, herrefolket, skulle dyrke nye landområder og herske over de underlegne rasene.

Forfatteren gir et nært bilde av frontsøstrenes oppgaver. Hvilke tanker og etiske refleksjoner som skjulte seg bak deres uniformer, finnes det lite om i arkivene. Bokens billedmateriale og det som blir gjengitt av brev som ble sendt hjem, beskriver utflukter, ferier og god mat – ikke fortvilelse, angst og savn. For å holde motet oppe, måtte søstrene tro at de hadde valgt rett, skriver forfatteren.

Boken inneholder mange stedsnavn og kildehenvisninger. Det er en stor hjelp å aktivt bruke bokens sju kart for å følge utviklingen ved fronten fra periode til periode.

Bay skjuler ikke krigens råskap og meningsløshet. Krigens grusomhet kryper inn under huden på leseren. Forfatteren presiserer flere steder i boken at frontsøstrene ikke var naive ofre. De var øyevitner til SS' utryddelsesmetoder. Søstrene visste godt hvem som var deres oppdragsgiver. For å få et nyansert bilde av frontsøstrenes situasjon kan det være nyttig å lese flere forfattere.