Fra traumer til håp
Mange går i årelang behandling i psykisk helsevern uten bedring. Men et nytt blikk på hvordan traumer preger oss, gir denne boka vår anmelder håp for at flere kan komme seg videre.
Mange går i årelang behandling i psykisk helsevern uten bedring. Men et nytt blikk på hvordan traumer preger oss, gir denne boka vår anmelder håp for at flere kan komme seg videre.
Bokfakta
Traumer oppfattes vanligvis som psykiske reaksjoner etter katastrofehendelser, ulykker, overgrep og fysisk vold, hendelser det er lett å forstå kan skape psykiske helseplager. Men mange traumer kan ikke tidfestes eller forklares til en spesifikk opplevelse. De kan oppstå i tidlige barneår på grunn av manglende trygghet og nærhet fra omsorgspersonene. Det sitter i kroppen og manifesterer seg som angst, skyldfølelse, skam og depresjoner, ikke minst vansker med relasjoner, og fører til at enkelte går i terapi i årevis uten vesentlig bedring. Hvorfor er det slik? Hva er det fagfolkene ikke har fått med seg i sin forståelse av hvordan traumer påvirker den menneskelige psyke? Hilde Eeg Foss skriver glimrende om det hun kaller «de usynlige traumene».
Forfatteren presenterer en grunnleggende innføring i begrepene toleransevinduet, den tredelte hjernen og tilknytningsteori, velkjente begreper innen psykisk helsearbeid.
Toleransevinduet er en modell som brukes for å forklare hvordan de som har traumer, reagerer annerledes enn andre følelsesmessig, og deles i tre soner.
Hvor man befinner seg i toleransevinduet, er nært forbundet med den tredelte hjernen. Det vil si overlevelseshjernen, følelseshjernen med amygdala og hippocampus, og tenkehjernen. Mennesker som har opplevd mye utrygghet, kan utvikle en mindre tenkehjerne og styres mer av en større følelses- og overlevelseshjerne.
Utgangspunktet for at noen havner utenfor den optimale, grønne sonen i toleransevinduet og lever i mer eller mindre konstant beredskap i følelses- og overlevelsesmodus, er utrygghet og relasjonstraumer. Når omsorgspersonen er mentalt og/eller fysisk fraværende, ikke oppmerksom på barnets behov, kanskje ruser seg eller har store psykiske utfordringer, vil barnet kunne skades i sin tilknytning til andre mennesker.
Hilde Eeg Foss beskriver hvordan man kan jobbe bevisst med å utvikle tenkehjernen, slik at den blir større og også mer påkoplet. Det krever traumebevisst omsorg fra behandlere og er basert på å skape trygghet, en god relasjon og arbeid med følelsesregulering. Foss ønsker at hjelpeinstanser som Nav, fastleger, barnevern, BUP, PPT og barnehager øker sin kunnskap om hva traumer er og hvordan det påvirker barnets, og senere den voksnes, relasjoner og livskvalitet.
Forfatteren er utdannet barnehagelærer og har videreutdanning i psykisk helsearbeid. Hun har også selv vært pasient, og bruker sine erfaringer til å beskrive det følelseskaos mange med usynlige traumer kan oppleve. Et tre måneders langt opphold på Modum Bad ble for henne vendepunktet. Der hun fikk forståelse for sine egne følelser, og hvorfor hun store deler av livet har følt seg utrygg, mindreverdig og deprimert. Verktøyene hun lærte der, som selvmedfølelse – ikke selvmedlidenhet, hjelper henne i hverdagen.
Boka er lettlest, med et direkte og personlig språk. Forfatterens refleksjoner konkluderer med at kognitiv terapi ikke fungerer så godt overfor traumatiserte pasienter, fordi de befinner seg mest i overlevelseshjernen, mens kognitiv terapi henvender seg til tenkehjernen. Denne pasientgruppen kan dermed oppleve at behandling ikke virker, at det ikke er noe håp.
«Usynlige traumer» er for alle som vil lære seg grunnleggende teori om traumer. Stoffet er lett omsettelig i arbeid med pasienter og pårørende. Ulike hjelpeinstanser og terapeuter, ja, mennesker som jobber med mennesker, burde ta til seg den erfarings- og kunnskapsbaserte viten Hilde Eeg Foss presenterer i denne boka.
Boka er også for den som ønsker å øke sin forståelse for egne følelser og reaksjonsmønstre. Når man lar tenkehjernen vokse, begynner å leve i nået og ser framover, ikke bakover, vil håpet vokse frem. Håpet om at livet er godt å leve.
