Denne boken gir en etterlengtet innføring i fenomenologi
Fenomenologi er en hyppig brukt vitensskapsteoretisk ramme i helseforskningen. Men vi har savnet en kortfattet og forståelig innføring i feltet. Her er den!
Fenomenologi er en hyppig brukt vitensskapsteoretisk ramme i helseforskningen. Men vi har savnet en kortfattet og forståelig innføring i feltet. Her er den!
Bokfakta
På min disputas noen år tilbake i tid fikk jeg et spørsmål fra andreopponenten: «Er fenomenologi en filosofi, en teori eller en metode?» Denne boken belyser dette spørsmålet.
Bokens inngang er narrativ, der fortellingen om Lise er omdreiningspunktet. Her gjør forfatterne et godt pedagogisk grep. Forfatterne anvender narrativ for å beskrive et fenomenologisk perspektiv, for så å plassere det hele inn i en vitenskapelig ramme.
De tre forfatterne er akademikere med litt ulik faglig bakgrunn. Lisbeth Thoresen er sykepleier og førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Gro Rugseth er fysioterapeut og førsteamanuensis II ved Norges idrettshøgskole, og Hilde Bondevik er idéhistoriker og professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Bokens målgruppe er studenter på master- og ph.d.-nivå.
Etter det innledende kapittelet redegjøres det for begreper og grunnforståelser i fenomenologi. Når førstepersonsperspektivet beskrives, går forfatterne tilbake til fortellingen om Lise, og forståelsen av begrepet faller på plass. Bokens første del beskriver nødvendige grunnforståelser på en tilgjengelig måte, gitt det filosofiske perspektivet som er utgangspunktet.
Andre del dreier seg om hvordan man kan gjøre en fenomenologisk forskningsstudie. Her belyses fenomenologi som vitenskapsteoretisk rammeverk og metode. Forfatterne anvender gode, gjenkjennelige bilder som letter forståelsen av teksten.
Kapittel 3 har en reflekterende form som utfordrer. I kapittel 4 er det fenomenologi som metode som er sentralt. Hensikten er å dvele ved et fenomen og den livsverdenen fenomenet utspiller seg i. Det dreier seg om valg av fremgangsmåte, slik at erfaringer kan skrives frem.
I kapittel 5 reflekteres det over ulike tradisjoner og tilnærminger i analyse. Det gir leseren grunnlag til å gjøre refleksive valg i sin egen forskning. Kapittel 6 handler om formidling og refleksjoner rundt dette.
Kapittel 7 handler om kvalitet og kritikk. Forfatternes kritiske refleksjoner om fenomenologi som metode er nyttig kunnskap. I bokens tredje del fremstilles sentrale fenomenologiske tenkere, som gir innsikt i ulike forståelser.
Ja, jeg fikk belyst spørsmålet «Er fenomenologi en filosofi, en teori eller en metode?».Jeg fikk heldigvis ikke svar, fordi det ikke er noen klare svar på spørsmålet. Forfatterne undrer og reflekterer, og dermed belyser.
En gjennomgående reflekterende tilnærming skaper innsikt, men også leservennlighet. Dette er en bok som er savnet på feltet. Honnør til forfatterne som gjør vanskelig stoff tilgjengelig!
