– I går vaksinerte jeg en sjuåring som sa «tusen takk». Jeg ble så imponert. Jeg måtte si det samme tilbake.
KORONAVAKSINERINGEN
– Jeg føler jeg er med på en historisk begivenhet
PENSJONIST OG HELSESYKEPLEIER: Kari Hotvedt har vært med fra første vaksineringsdag.
Kari Hotvedt har satt mange tusen koronavaksiner. I begynnelsen hadde hun to minutter på hver.
Journalist Nina Hernæs og fotograf Erik M. Sundt
Hun var der da de første koronavaksinene ble satt i Tønsbergs hastig oppsatte vaksinesenter. Det var i januar 2021, da delta-varianten hadde ankommet landet, og hele befolkningen var uvaksinert. Siden har den pensjonerte helsesykepleieren satt flere tusen vaksiner. Akkurat hvor mange, er hun ikke sikker på.
Men i 2021 jobbet Kari Hotvedt tilnærmet halv stilling med å vaksinere. I starten var det høyt temp. - Jeg satte nok mellom 140 og 150 vaksiner på en arbeidsdag, forteller hun. Vi fikk beskjed om å holde tempoet oppe. To minutter hadde hun til hver vaksine. To minutter til å trygge den som skulle vaksineres, ta tempen, stille kontrollspørsmål, stikke og plastre.
– Det var litt stressende for oss, som er glade i å prate med folk, forteller hun.
– Jeg var ikke vant til sånt tidspress da jeg var helsesykepleier.
TRETUSEN PÅ EN DAG: 15. juni ble det satt 3024 vaksiner her. Da sendte kommunen ut pressemelding og mente det kunne være rekord i antall satte vaksiner i forhold til folketall.
TAR TEMPEN: Vaksine skal ikke settes ved feber. Derfor måles temperatur, og er den over 38 grader, blir det ikke noe stikk.
RETT I SYSVAK: Aktiviteten er mye lavere nå, enn for ett år siden. I Messehall B vaksineres det nå bare på torsdager. Da er det åpent både for drop-in og de som har fått innkalling. Men ifølge Ann-Magritt Wang Austad er det flere som ikke møter opp til timen fordi de har blitt syke, og dermed ikke kan få vaksine. De andre dagene, med unntak av søndag, er det drop-in-vaksinering i Farmandsstredet, midt i byen.
TRIVES PÅ JOBB: Frivillige og lege passer på dem som har fått vaksine. To pensjonerte barneleger har jobbet på senteret siden åpningen. I tillegg til en turnuslege. Kommuneoverlegen er tilgjengelig på telefon dersom vaksinatør eller vaksinekoordinator har spørsmål.
I starten var vaksineleveransene knappe, og det hastet med å vaksinere de mest sårbare.
I Tønsberg ble en messehall i utkanten av byen, bygget om til vaksinesenter
Kari Hotvedt husker de var veldig spente den første dagen.
– Jeg følte da, og jeg føler nå i ettertid, at vi var med på en historisk og medisinsk begivenhet, sier hun.
Skjorte, slips og pels
Hun opplevde en stor takknemlighet blant de som skulle vaksineres.
– De første brukerne som kom for vaksine var over 90 år, forteller hun.
– Flere hadde pyntet seg.
Med skjorte og slips, pelskåpe.
– De hadde ikke sett folk på flere måneder, og ville gjerne prate. Men det hadde ikke vi mye tid til.
Prat ble det likevel. Rundt vaksinatørene er det et helt apparat med helsepersonell og mange frivillige.
Rotary, Røde Kors og Saniteten har bidratt hele veien.
– De blir møtt vennlig i inngangen, registrert, og geleidet til vaksinasjonsstedet. Etterpå blir de fulgt ut i en ventehall der de blir observert og passet på i 20 minutter, beskriver inn.
– Har betydd mye
Kommunen har hentet inn mange pensjonerte helsearbeidere. Alle som jobber i Messehall B, med unntak av to, er pensjonister.
Ifølge sykepleier og vaksinekoordinator Ann-Magritt Wang Austad var de ikke vanskelig å rekruttere.
– Det har betydd mye, sier hun.
– De fast ansatte helsesykepleierne har, med unntak av en periode i starten av pandemien, kunnet gjøre sine faste oppgaver.
Kari Hotvedt ble både kontaktet og meldte seg selv til tjeneste.
– Jeg har jobbet 40 år som helsesykepleier, og kjenner de forebyggende tjenestene godt, forteller hun.
Da pandemien kom, kjente hun at hun ville bidra. Det kjenner hun fremdeles.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb, sier hun.
– Det tror jeg alle gjør. Lokalet er enkelt, vi har ingen garderobe, ingen fasiliteter. Men det er et utrolig godt arbeidsmiljø, og veldig godt organisert.
Hun har lest seg opp på covid, og måtte ta en skriftlig test før hun fikk begynne.
– Det var lærerikt, sier hun.
Men selve prosedyren, å sette vaksine, den kunne hun.
Mange takker
Å gå tilbake til arbeidslivet synes hun bare har vært fint.
– Det har vært mye spontan ros.
Folk sier «tusen takk for jobben dere gjør».
– Også de yngre uttrykker det, sier hun.
– I går vaksinerte jeg en sjuåring som sa «tusen takk». Jeg ble så imponert. Jeg måtte si det samme tilbake: «Tusen takk».
Noen besvimte
Over 124 300 vaksiner er nå satt i Tønsberg kommune. Alle som skal ha, har fått tilbud om tredje dose. Nå har vaksinatørene begynt med de små barna, mellom fem og elleve år.
De kan få vaksine dersom foreldrene ønsker det.
Og nå er det satt av god tid. Kari Hotvedt anslår at hun kan bruke mellom 15 og 20 minutter på et barn.
– Så langt har det gått veldig fint, sier hun.
– Noen er engstelige. I går kveld hadde jeg én som var redd. Men vi forsøker å samarbeide godt, og vi bruker aldri makt. Får vi det ikke til, prøver vi igjen en annen dag.
Også ungdommer kan også gå og grue seg.
– Det er viktig å samarbeide og møte også dem med forståelse, sier hun.
– Blant dem har det vært noen besvimelser og mulige vasovagale reaksjoner. Av og til har vi tenkt at de har vært litt slurvete med å få i seg mat og drikke før vaksineringen, og at det kunne være noe av forklaringen på at noen besvimte.
Noen alvorlige episoder har hun ikke opplevd.
– Men vi har full beredskap, med adrenalin og utstyr for å kunne gi øyeblikkelig hjelp.
Ifølge vaksinekoordinator Ann-Magritt Wang Austad har det ikke vært behov for å sette adrenalin i forbindelse med koronavaksineringen i Tønsberg.
Bidrar gjerne mer
Hvor lenge hun skal vaksinere, vet Kari Hotvedt ikke.
– Vi tar én uke av gangen. Men jeg vil gjerne fortsette, sier hun.
– Om det blir en fjerde eller femte dose, blir jeg gjerne med på det.
VISIRVEGGEN: Veggen med alle visirene til de som jobber på vaksinesenteret blir et tidsvitne på innsatsen mange har utført her.
Redigert og tilrettelagt av Nils Kr. Reppen.