fbpx Daniel Tørresvoll Stabu blir inspirert av faglig dyktighet | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Daniel Tørresvoll Stabu blir inspirert av faglig dyktighet

Men han angrer på at han har vært dårlig til å forhandle lønn.

PRØVDE SEG SOM LÆRER: Men Daniel Tørresvoll Stabu savnet det å være nær pasienter. Foto: Erik M. Sundt

SYKEPLEIERE

Daniel Tørresvoll Stabu

  • Sykepleierstudent ved Lovisenberg diakonale høyskole i Oslo, utdannet helsefagarbeider.
  • Født i 1994.
  • Aktuell med å være nyvalgt leder i NSF Student.

Hvorfor ble du sykepleier?

– Som helsefagarbeider jobbet jeg sammen med flere flinke sykepleiere, som gjorde spennende prosedyrer som jeg også ville gjøre. Da ble det naturlig å velge sykepleierstudiet.

Hvilke prosedyrer ville du gjøre?

– Gi medikamentell behandling og legge picc-line, for eksempel. Men det var ikke bare det at de gjorde prosedyrer, men at de gjorde dem med det kliniske blikket. De så hva de gjorde opp mot for eksempel NEWS-skåringer og kartla hvilke behov pasientene hadde her og nå.

Var det alltid sykepleier du skulle bli?

– Nei. Jeg var ett år innom lærerstudiet, men savnet å jobbe med pasienter. Jeg tenker at det er fint å jobbe med elever, men det er noe eget ved å være så nær pasienter som sykepleiere får lov til.

Hva motiverer deg ved å være sykepleier?

– De enorme mulighetene som er i sykepleiefaget. Man blir aldri utlært, må holde seg oppdatert og alltid strebe etter å ha den nyeste kunnskapen. 

Er det noe du alltid må ha med deg når du er i praksis?

– Navneskilt og penn.

Er det spesiell hendelse eller person som har definert deg som sykepleier?

– Jeg hadde en kollega, da jeg en kort periode jobbet med palliasjon i Lier, som hadde en unik tilstedeværelse. Hun hadde full oppmerksomhet på mennesket, og ikke bare diagnosen og situasjonen. Hun hadde en måte å se hvem pasienten virkelig er og har vært, og hva som er viktig for den enkelte.

Når tenker du om det du gjør at «dette er bra sykepleie»?

– Jeg har sikkert tenkt det, men det er vanskelig å komme på noe spesifikt på stående fot.

Er det noe du angrer på som sykepleier?

– Som helsefagarbeider angrer jeg på at jeg har vært for dårlig til å forhandle lønn. Jeg mener vi skal ha lønn etter kompetanse, og den kompetansen sykepleiere har, er livsnødvendig. Derfor skal jeg bli bedre til å forhandle lønn som sykepleier.

Hva ville gjort deg til en enda bedre sykepleier?

– At jeg får tilstrekkelig tid til å gjøre alt jeg skal. Og at fagmiljøet er stort nok, slik at det er noen å sparre med i jobbhverdagen.

Akkurat nå er du leder for studentene, hvordan er det?

– Jeg er så takknemlig for tilliten jeg har fått, og gleder meg til alt jeg skal ta tak i og delta på.

Er det noe du gleder deg spesielt til?

– Landsmøtet. Det har jeg aldri vært med på før.

Hva motiverer deg som studentleder?

– At jeg har et brennende ønske om at sykepleierutdanningen skal være så god som overhodet mulig i møte med det mangfoldige, globaliserte og digitaliserte helsevesenet. Som studenter skal vi føle oss trygge og forberedt til sykepleieryrket.

Har du et sykepleieridol?

– Det må være hun som så ut over diagnosen, og så hele pasienten. Den faglige dyktigheten hun viste er også veldig inspirerende.

Andre sykepleiere:

Annonse
Annonse