Effekt av lungerehabilitering
Etter å ha gjennomgått åtte til tolv ukers lungerehabilitering bedres trolig kapasiteten til å være i fysisk aktivitet hos personer som har såkalte diffuse parenkymatøse lungesykdommer. Vi vet ikke om den positive effekten opprettholdes over lengre tid. Dette viser en systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.
Diffuse parenkymatøse lungesykdommer er en fellesbetegnelse på ulike tilstander hvor lungevevet rammes av betennelse og/eller arrdannelse. Flere av disse tilstandene, som idiopatisk lungefibrose, akutt og kronisk interstitiell lungebetennelse, bindevevssykdommer og sarkoidose, gir symptomer som kan medføre store begrensninger i daglige aktiviteter.
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet informasjon om og vurdert effekt av lungerehabilitering sammenliknet med ingen lungerehabilitering, hos personer med diffus parenkymatøs lungesykdom.
Forfatterne fant at de som deltar i lungerehabilitering:
- trolig øker sin gangdistanse ved å gå flere skritt i en gangtest (middels tillit til resultatet)
- muligens øker sin utholdenhet fordi maksimalt oksygenopptak øker (liten tillit til resultatet)
- trolig blir mindre tungpustne (middels tillit til resultatet)
- trolig bedrer livskvalitet (middels tillit til resultatet)
Tilliten vi har til resultatet kan være stor, middels, liten eller svært liten. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at effekten av et tiltak er presist anslått. Man vurderer hvor stor tillit man bør ha til hvert enkelt resultat presentert.
Hva er denne informa-sjonen basert på?
Forfatterne gjorde systematiske søk i flere databaser i juni 2014 og fant ni studier. I tre av disse studiene var kun personer med idiopatisk lungefibrose inkludert og i én studie kun personer med sarkoidose. I de resterende fem studiene var det en rekke ulike typer diffuse parenkymatøse lungesykdommer. I studiene varierte antall deltakere fra 21 til 99, og gjennomsnittsalderen varierte fra 36 til 71 år. Åtte av studiene undersøkte effekten av lungerehabilitering gjennomført ved poliklinikk mens i én studie var rehabiliteringen hjemmebasert. Lengden på rehabiliteringen varierte fra fem til tolv uker (for hjemmebasert rehabilitering var det seks måneder). Tre studier undersøkte effekten av kondisjonstrening mens fire undersøkte effekten av en kombinasjon av kondisjonstrening og styrketrening. De resterende studiene beskrev ikke hvilken type trening de undersøkte. Fire studier undersøkte effekten av trening som eneste komponent i lungerehabiliteringen mens fire studier undersøkte effekten av trening pluss andre tiltak; som forelesning eller opplæring, kostholdsråd, stressmestring, fysioterapi og psykososial støtte. Alle studiene målte fysisk funksjon, hvor seks minutters gangtest var mest brukt. Tre studier testet kondisjon; hjerte- og lungefunksjon. Livskvalitet ble målt i åtte studier ved bruk av Chronic Respiratory Disease Questionnaire, St. George’s Respiratory Questionnaire eller WHO questionnaire. Hvor tungpustet personene var ble målt ved bruk av modifisert Medical Research Council Scale i fem studier, i én studie brukte man Baseline Dyspnoea, mens én studie brukte et uspesifisert måleinstrument. Fem av studiene, med til sammen 168 personer med diffuse parenkymøse lungesykdommer, ble inkludert i metaanalysene i den systematiske oversikten.
Vi vet ikke om de positive resultatene opprettholdes over tid, da målingene er foretatt rett etter endt lungerehabilitering.
Vi vet heller ikke om lungerehabilitering endrer evnen til utånding, om overlevelse påvirkes eller om tiltaket kan gi bivirkninger. Tilliten til disse tre resultatene er svært liten, noe som betyr at dette bør studeres på nytt med bedre metoder.
Referanser
Dowman L, Hill CJ, Holland AE. Pulmonary rehabilitation for interstitial lung disease. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 10. Art. No.: CD006322.