Stor variasjon i sykehjemstilbud

Hvor god er eldreomsorgen i Norge? Dette spørsmålet ender vanligvis opp med en diskusjon om hvorvidt det er nok sykehjemsplasser. Men i realitetene er det tilgjengeligheten av eksisterende plasser som er avgjørende, og dette avhenger av pasientsirkulasjonen i korttidssengene. Denne rapporten viser at eldreomsorgen i Bergen og Stavanger er «bedre» enn i Oslo og Trondheim. Dette er de eneste kommunene i Norge som har mer enn 1000 sykehjemsplasser, og kan derfor i denne sammenheng betegnes som «storbyer».

Mindre pasientsirkulasjon
Analysen er en videreføring av en undersøkelse som ble publisert i «Sykepleien» nr. 3/07, som viste at tilgjengeligheten i sykehjem i de store byene i Norge var dårligere enn landsgjennomsnittet (1). Dette skyldtes ikke at dekningen av sykehjemsplasser var dårligere i de store byene, tvert imot. Oslo hadde for eksempel 20,9 sykehjemssenger per 100 innbygger fra 80 år og oppover, mens landsgjennomsnittet var 19,0.
Vi har for enkelhets skyld valgt å bruke betegnelsen «sykehjem» om alle pleie- og omsorgsinstitusjoner for eldre og funksjonshemmede, siden sykehjem nå utgjør så mye som 93 prosent av plassene.
Årsaken til at de store byene hadde færre korttidsplasser, var lavt utskrivingsnivå og mindre pasientsirkulasjon. I hovedsak skyldtes dette et lavere utskrivingsnivå for korttidsplassene i sykehjemmet.
I Norge sto korttidsplassene for 81 prosent av utskrivingene fra sykehjem i 2005, og det er derfor innlysende at det er utskrivingen fra korttidsplassene som bestemmer hvor mange plasser som blir ledige, og dermed tilgjengeligheten til sykehjem. I denne sammenheng er utskrivingstall alene litt misvisende da cirka 12 prosent av disse utskrivingene var interne overflyttinger fra kort- til langtidsplass. Dette påvirker i liten grad funnene i denne undersøkelsen fordi denne andelen er relativt lik i kommunene.
Følgende spørsmål blir besvart i denne analysen:

* Hvorledes er sirkulasjonen i korttidsplassene i de store byene?
* Er det store interne forskjeller og hva kan i så fall være årsakene?
* For å gi denne analysen en nasjonal dimensjon, vil vi i tillegg bruke gjennomsnittet for norske kommuner som en referanse.

Oppholdstidens lengde
Sirkulasjonen i kort- og langtidssenger er fundamentalt forskjellige, selv om sengene ligger i samme institusjon og i en del tilfeller i samme bygningskropp. Langtidsplassene dominerer rent plassmessig, og er den typiske endestasjon for behandlingskjeden i eldreomsorgen. I 2005 skyldtes rundt 80 prosent av utskrivingene fra dette nivået dødsfall. De øvrige var overflyttinger til annen institusjon, og i noen tilfelle feilplasseringer.

For korttidsplassene er bildet helt annerledes. I Norge var kun 7,5 prosent av utskrivingene forårsaket av dødsfall. De fleste utskrivingene var til vanlig bolig eller omsorgsbolig, mens 10–15 prosent var overflyttinger til langtidsplass. En liten pasientstrøm gikk til sykehus.

Hva forteller dette? Langtidsplassene er preget av en enveisstrøm som ender med døden, og disse pasientene har i gjennomsnitt cirka to års oppholdstid, men mange ligger mye lenger.
I korttidssengene har pasientstrømmen en helt annen dynamikk. Korttidssengene kan sammenlignes med et veikryss og pasientstrømmene går i alle retninger, men hovedstrømmen ut fra korttidsplassene går til vanlige boliger med hjemmebaserte tjenester. I gjennomsnitt var varigheten av et korttidsopphold 28 dager i Norge i 2005, og dette er noe av årsaken til at det ikke er ventetid for sykehjemsinnleggelser i mange norske kommuner. Hadde sykehjemmene kun hatt langtidsplasser ville så godt som alle sykehjem i Norge hatt lange køer. Utfordringen for sykehjemsdriften blir dermed å la den fungere som et veikryss og ikke som en enveiskjørt blindgate.

Tallmateriale
I denne analysen benytter vi offisielle tall fra Statistisk sentralbyrå for 2005, og disse er sendt inn av kommunene selv i et felles nasjonalt format. Tallene forteller om antall plasser samt utskrivinger fra kort- og langtidsplassene, samt oppgaver for dødelighet. Ved hjelp av folketall for aldersgruppen 80 år og eldre som utgjør majoriteten av brukere av sykehjem, kan dekning og sirkulasjon for sykehjem beregnes.
Per 31.12.2005 var det 215.876 innbyggere i denne aldergruppen i Norge og 21,4 prosent av alle i Norge som var 80 år og eldre bodde i de fire byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette betyr at mer enn hver femte nordmann som er 80 år og eldre bor i «storby». Kun disse fire byene hadde til sammen mer enn 1000 sykehjemsplasser, derfor er det greitt å skille dem ut som en gruppe.

Dekning og sirkulasjon
Tabell 1 viser to viktige parametrene for korttidssengene. Følgende budskap er viktige: Alle storbyene unntatt Trondheim har en markert bedre dekning av korttidssenger i sykehjem sammenliknet med gjennomsnittet for norske kommuner. Normen for andelen av sykehjemssengene som bør øremerkes til korttidsopphold, er av sentrale helsemyndigheter fastsatt til 15 prosent. Tabellen viser at det kun var Stavanger som hadde innfridd denne målsetningen, mens Oslo og Bergen lå like under. For landet som helhet var andelen kun 13,1 prosent korttidsplasser, og med nesten 41.000 sykehjemsplasser betyr dette en «manko» på 779 korttidsplasser i sykehjem. Men her har de fire største byen i Norge et bedre resultat for dekningen av korttidsplasser som er mye bedre enn landsgjennomsnittet, og dermed i utgangspunktet en bedre mulighet for god tilgjengelighet. 

  Tabell 1. Dekningsstatistikk for korttidssengene i de fire største byene i Norge sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. 2005