fbpx Få fart på kunnskapen om legemiddelinteraksjoner! Hopp til hovedinnhold

Få fart på kunnskapen om legemiddelinteraksjoner!

Av Ingrid Moen Rotvik

Å slå opp interaksjoner kan være tidkrevende. I tillegg er det ikke alltid like lett å finne ut hvorvidt interaksjonene er klinisk relevante eller ikke. På nettet finnes snarveier til hurtig, oppdatert, pålitelig og ikke minst gratis, informasjon om legemidlers innbyrdes påvirkning.

En middelaldrende kvinne er inne til kontroll i forbindelse med lungeemboli. Den siste uken har hun følt seg trøtt og uopplagt og har begynt å ta ginseng. Under samtalen med sykepleieren kommer hun i tanke om å ha lest at kosttilskudd kan ha innvirkning på legemidlers effekt. «Er det trygt å bruke ginseng sammen med Marevan?», spør hun bekymret.

Anslagsvis 10-25 prosent av alle resepter der mer enn ett legemiddel forskrives, inneholder kombinasjoner som kan føre til interaksjoner. I en klinisk situasjon der sykepleieren står overfor en pasient som bruker flere legemidler, og kanskje også naturmidler, vil det derfor ofte være grunn til mistanke om at medikamentene kan ha uheldige innbyrdes reaksjoner. Når telefonen kimer og den fra før av overfylte pasientlisten toppes med to hastetilfeller, er det liten tid til å grave i skuffen etter god dokumentasjon.

Helsepersonellets «Autobahn»

I løpet av sommerferien har mang en familie navigert seg gjennom Europa etter NAFs veibok for å finne frem til alt fra pittoreske småveier til firefelts motorveier når hylingen i baksetet har nådd sitt høydepunkt. Vel overstått ferie og tilbake i pasientsituasjonen er det databasene som er helsepersonellets «Autobahn». En av flere motorveier til informasjon om interaksjoner er Drug Information Database (DRUID), tilgjengelig direkte via www. interaksjoner.no eller emnebibibliotekene Psykisk helse, Forgiftninger eller Legemidler i Helsebiblioteket.  Interaksjonsdatabasen er basert på samme dokumentasjon som interaksjonskapitlene i Felleskatalogen og Norsk legemiddelhåndbok, også disse tilgjengelige på www.helsebiblioteket.no. Redaktør for databasen er Dr. Olav Spigset, forfatter av interaksjonskapitlene i nyere utgaver av Legemiddelhåndboken og Felleskatalogen. I DRUID kan legen skrive inn to legemiddelnavn i et felt, hvoretter eventuell interaksjon kommer opp. Felleskataloglisten er sortert etter ATCsystemet. Fordelen er at nært beslektede legemidler kommer nær hverandre og gjør det lett å sammenlikne. Ulempen er at sykepleieren må kjenne ATC-koden, eller slå den opp, for å finne det legemidlet vedkommende er på jakt etter.

Norsk legemiddelhåndbok (NLH) er en alfabetisk sortert liste. Det gjør det lett å finne frem, men en hake er at nærbeslektede legemidler (som gjerne begynner på forskjellig forbokstav) finnes på forskjellige steder i boka. DRUID og NLH har dessuten den lille fordelen at de også omtaler noen legemidler som ikke er godkjente i Norge av Statens legemiddelverk, men som leger kan bruke etter å ha søkt om spesialtillatelse fra Legemiddelverket.

Route 66

Å få motorstopp på den amerikanske «highway»-en kan være livsfarlig. Clinical Pharmacology, et amerikansk nettsted med rask, enkel og brukervennlig legemiddelinformasjon, skrevet av og for helsepersonell, må sies å være et lavrisikotilbud med få eller ingen bivirkninger. Det spesielle med akkurat disse sidene er at sykepleieren kan søke på rapporter om interaksjoner som inkluderer livsstilsfaktorer. Tjenesten finnes også i en egen pasientversjon.

Etter å ha hastet av sted gjennom ulike landskap og fra by til by, er det kjekt å slå seg til ro et sted med nok fasiliteter og tilstrekkelige lave priser til at det går an å bli noen dager. Amerikanske Medscape skulle romme rikelig for den som har tid til å fordype seg, med 10.000 treff på søkeordet «interaksjoner» og et bredt utvalg artikler, er det nok å ta av. Gratistjenesten, som krever registrering, gir mulighet for å søke på inntil 20 legemidler fra pasientens legemiddelregime.

Oppdagelsesferd til ukjente steder

Bilferier inviterer til å oppleve også de små stedene som ikke er nevnt i reisebøkene. Å utforske ukjente steder ekskluderer til gjengjeld de gode tipsene om fallgruver og gullgruver. Bruk av naturmidler er klinisk relevant med hensyn til interaksjoner selv om det er mangelfull dokumentasjon på området. Det vil ikke alltid i et pasientmøte være enkelt å raskt finne frem til pålitelige interaksjonsopplysninger i så henseende. En vei å gå kan være å søke etter «spørsmål og svar», en tjeneste som blant annet finnes på den omfattende britiske helseweben Netdoctor UK.

Et liknende tilbud finnes hos Regional legemiddelinformasjon (RELIS) i Norge, der det blant de 115 artiklene om interaksjoner finnes flere som inkluderer naturmidler. Svarene er i hovedregelen basert på henvendelser fra annet helsepersonell. RELIS er tilgjengelig på emnebibliotek Forgiftninger og emnebibliotek Legemidler i Helsebiblioteket. Som helsepersonell kan du selv skrive til RELIS og be om svar.

Når bilen er pakket og neste reisemål valgt, er det alltid lurt å ta en dobbeltkontroll på at alle ting er med. Nettstedet DoubleCheckMD har satt opp et hurtigsøk der legen kan taste inn pasientens symptomer og finne ut hvilke eventuelle interaksjoner de samsvarer med, basert på pasientens medisinliste.

Borte bra, men hjemme best

Det er rart med det, men om ferien har vært aldri så spennende, så er det ofte nesten like fint å komme hjem igjen. For å finne frem til interaksjoner som er mest mulig relevante for den norske befolkning, kan det være lurt å søke i et nært geografisk område. Hemmere og induserere av CYP-enzymer kan endre eksponering av mange legemidler og følgelig påvirke effekt/bivirkninger. Disse representerer den vanligste årsaken til klinisk viktige interaksjoner. På det norske nettstedet www.cyp450.no kan sykepleiere og annet helsepersonell finne tabeller for mulige CYP-interaksjoner.

Ved behov for større interaksjonsdatabaser kan man foruten DRUID benytte seg av den svenske gratistjenesten Janusinfo (krever registrering) eller FASS. Det kan være smart å søke på virkestoff for å få treff, også i de tilfellene der preparatnavnet er forskjellig i Sverige og Norge. Som kjent er det deilig å være norsk i Danmark og den danske Lægemiddelstyrelsen har en interaksjonsdatabase med både særdeles god funksjonalitet og tydelig symbolbruk. Den er tilrettelagt for å søke på samtidig bruk av legemidler, naturlegemidler, sterke vitaminer, mineraler og grapefruktjuice.

På Helsebiblioteket.no, Emnebibliotek legemidler, er det laget en veibok til informasjon om interaksjoner, kalt Interaksjoner hurtigverktøy. Verktøyet inneholder alle kildene nevnt over og finnes under «Legemiddeleffekter»:

http://www.helsebiblioteket.no/Legemidler/Legemiddeleffekter/Interaksjoner+hurtigverktøy.

Lenker

  http://interaksjoner.no/

http://www.helsebiblioteket.no/

http://www.clinicalpharmacology.com/

http://www.netdoctor.co.uk/

http://relis.no/

http://doblecheckmd.com/DTHome.do;jsessionid=5E145A8D88460B44B9E21B85EA17EA0A

http://www.cyp450.no/menu.htm

http://www.janusinfo.se/imcms/servlet/StartDoc

http://www.fass.se/LIF/home/index.jsp?UserTypeID=0

http://www.interaktionsdatabasen.dk/

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.