Noe er galt i psykiatrien

Anmeldelse:Forfatter Trond F. Aarre er spesialist i psykiatri og jobber som leder. Til tross for en egen opptrappingsplan for psykisk helse, nye medikamenter, nye terapeutiske metoder, millioner av tilførte statlige kroner, sitter han igjen med en følelse av at noe er fundamentalt galt. Vi har en av de best finansierte helsetjenester i verden, men ansatte opplever likevel å ha for lite ressurser til å gjøre en god jobb.

Aarre mener vi ikke har for lite penger, men at vi har har en utfordring i forhold til hvordan vi skal bruke pengene vi har til å utvikle gode tjenester for brukerne. En desentralisert modell ville være bedre enn de tradisjonelle og kostbare sykehusene, som er bygget opp etter en medisinsk modell. Heller å ha et kommunenært samarbeid, med brukere og mestring i fokus.

Vi nærmer oss et veiskille, hvilken retning skal vi gå videre, hvordan bør vi tenke om psykiske lidelser og behandlingen av dem. De medisinske tenke- og arbeidsmåter har vært til mye skade for videreutvikling av feltet, gjennom profesjonskamper, dyr organisering av tjenester samt ugunstig behandling orientert mot individ og sykdom. Studier viser også at vi ofte kommer til kort med de tradisjonelle behandlingene.

Hvilke konsekvenser bør det få at brukerne ofte har helt andre interesser enn dem hjelpeapparatet står for? Vi må forandre vår innstilling, holdninger og tenkemåte innenfor de ressurser vi har til rådighet. En helsefremmende og salutogenetisk tilnærming kan være mer verdifull, med fokus på mestring, håp, trivsel og livslyst. De beste arbeidsmåtene ser også ut til å være de billigste.

Aarre har en del tanker og ideer rundt nye ukonvensjonelle arbeidsmåter, og gode eksempler fra egen praksis.

Men jeg stiller meg litt undrende til hva han legger i begrepet faglige ressurser på side 37. Her står det: «Mange ukompliserte tilstander kunne vært behandlet på lavere omsorgsnivå. Men de faglige ressursene finnes nesten bare i spesialisthelsetjenesten, og da må pasientene henvises dit».

Et merkelig utsagn, da opptrappingsplanen har tilført kommunene svært mange årsverk og faglige ressurser. Det har skjedd et stort faglig løft ved at alle kommuner nå har en psykisk helsetjeneste med godt kvalifisert personell, og de har allerede brukere og mestring i fokus.

Jeg synes boka presenterer kjente tanker og sunn fornuft. Aarre har entusiasme og gode intensjoner, og prøver dette ut i praksis.