Utvider horisonten

Anmeldelse:Kristin Solberg har reist rundt på bygda sammen med jordmødre og vært på flere besøk på jordmorskolen i Wardak i Afghanistan for å skrive denne boken. Hun har selv observert kvinnene, gjort dybdeintervjuer og fått noen av kvinnene selv til å skrive sin historie.

Solberg er født i 1982, er journalist og forfatter og har tidligere skrevet den prisbelønte boka Gjennom de reines land: Rapport fra Pakistan.

I Livets skoleønsker hun å fortelle de afghanske kvinnene sin historie og hvilke utfordringer de har. Boka viser oss hvordan det er å være kvinne under Taliban. Den forteller om kvinners manglende rettigheter, om hvorfor de fleste ikke lærer å lese og skrive og hvorfor de ikke kan gå ute på gaten alene. Den forteller også blant annet om tvangsgifting. Det å få en jente blir i boken beskrevet som en fortvilelse for familien. En gutt blir feiret med gaver.

Jordmorskolen er sentral i boken. Mye av handlingen i boka foregår rundt den. Der treffer vi blant annet doktor Khadija, som i tillegg til å lære kvinnene jordmorfaget gir dem undervisning i kvinnerettigheter og fred. Doktor Khadija ønsker å endre synet til studentene. Kunne de ta det med seg. Kunne de spre det videre. Slik kunne de spre fred nedenfra og opp, sier hun.

Dette er også en bok om krig. Slik beskriver doktor Khadija det: Jeg ble født i krig, jeg vokste opp i krig og jeg vil trolig dø i krig. Derfor jobber jeg for fred.

Boken forteller mye om hvordan det er å være jordmor i Afghanistan. Det å utdanne jordmødrene er viktig for å få ned barnedødeligheten. Afghanistan er et av landene i verden med størst barnedødelighet. Som jordmor er man svært utsatt. Hvis mor eller barn dør, er det jordmor sin feil og hun kan bli straffet. Noen ganger ønsker jeg at jeg hadde valgt et annet yrke da hadde jeg kunne sovet godt om natten, sier en av kvinnene i boken.

Å bli jordmor eller lege er kvinnenes mulighet for å få utdanning, fordi afghanske kvinner ikke kan bli behandlet av en mann.

Dette er en bok som åpner sinnet og utvider horisonten. Ved å lese boka kjenner man hvor godt man egentlig har det. Vi blir gjennom boka mer kjent med afghansk kultur og levemåte. Kanskje kan vi møte afghanere i Norge på en bedre måte når vi vet mer om hvordan de lever. Boka kunne kanskje gitt en innføring om folkeslagene, for eksempel hazaraene, kuchiene og nomadene. Det er gjennomgående i boka at det er en konflikt, men den sier ikke noe om hvilken.

Livets skole er skrevet som er en roman, men er en dokumentar fra virkeligheten. Når man leser boken lurer man mange ganger på om dette er nåtid. Dette er en verden som er ganske uvirkelig for oss og som er preget av et eldgammelt kvinnesyn. Hendelsene strekker seg ikke lengre enn to år tilbake i tid. Dette er historier om kvinner som risikerer livet for å redde liv og som lever under en konstant trussel. De vet aldri når bomben faller.