fbpx Kengubarna Hopp til hovedinnhold

Kengubarna

Premature barn trenger å være nær foreldrene sine, slik de får i Drammen.

På nyfødt intensiv i Drammen står skjermbrettene tett. Luften er så tykk at den gir smak. Det surkler og piper fra maskiner. Iblandet ett og annet knirk. Tre mødre ligger på rekke og rad, med hver sin premature baby innenfor sykehusskjorten. Det er trange tider på nyfødt intensiv i Drammen.

Men det skal bli bedre. Tvers over gangen venter en splitter ny avdeling.

Bygget for familien

– Vi har fått det akkurat som vi ville, sier avdelingssykepleier Birgitte Lenes Ekeberg og skyver opp døren til de svale lokalene.

– Bortsett fra at denne døren slår så tungt igjen. Det tror jeg er det eneste, sier hun og smiler. Her ligger enerom etter enerom. Alle med plass til flere senger: En liten til babyen, eller to hvis det er tvillinger, to store til foreldrene. På denne avdelingen skal familien få være sammen fra første stund. Prislappen er på 40 millioner. Inspirasjonen kommer fra fattige kår i Bogota.

Kenguruomsorg

– Kuvøsen ble tatt i bruk på slutten av 1800-tallet, begynner Ekeberg.

– Den reddet mange liv, og lenge trodde man at kuvøse var det eneste trygge stedet for premature barn. Men i Bogota, i Colombia, gjorde man på 1980-tallet en interessant observasjon. Knappe ressurser ga mangel på kuvøser. En nødløsning ble å legge noen av barna på mødrenes bryst.

Det som viste seg, var at disse barna klarte seg bedre enn barna som lå alene inne i kuvøsene. Siden 1983 er dette bekreftet i flere studier.

– Mor har akkurat den kroppstemperaturen barnet trenger, forklarer Ekeberg.

På brystet får barna varme, hudkontakt, hennes lukt og lyden av kjente hjerteslag. Ekeberg viser til at tidlig tilknytning blant annet fremmer utviklingen av hjernen og samspillet mellom foreldre og barn.

I dag er tidlig hudkontakt, kalt kenguruomsorg, en etablert metode i omsorgen av premature og syke nyfødte. Målet er at barn skal ligge mest mulig hud mot hud med en av foreldrene. Men det er ikke like enkelt på trange nyfødtavdelinger.

Foreldre tar over

I Drammen er den nye avdelingen bygget ut fra prinsipper i kenguruomsorg og familiebasert omsorg. Barna skal få mest mulig hudkontakt og foreldrene skal ha hovedomsorgen. Også når barnet er veldig skjørt.

– Sykepleierne får en annen rolle, sier Ekeberg.

– Vi skal være tett på barnet, men ha hendene på ryggen. Vi blir i større grad veiledere, som skal støtte foreldrene. Foreldrene skal stelle barnet sitt fra fødselen, selv om det må ligge på sykehus.

Hun presiserer at omsorgen skal være like trygg. Bemanningen skal være den samme på ny som på gammel avdeling. Legene og sykepleierne har det medisinske ansvaret. Overvåkningen blir like god.

En rettighet

– Å ha foreldre hos seg er en rettighet barnet har, påpeker seksjonsoverlege Atle Moen.

Alle barn mellom null og atten har rett til å ha minst en forelder hos seg når de ligger på sykehus.

– Mange glemmer at dette også gjelder premature og syke nyfødte, sier han.

Moen har brukt mange år på å overbevise ledelse og kolleger om at nyfødtmedisinen må tenke nytt. Han har sammen med Ekeberg utviklet den nye avdelingen.

– Mennesker er pattedyr, som fra fødselen er avhengig av omsorg. Det er ekstremt viktig for barn å få omsorg fra foreldrene sine. Leger og sykepleiere kan aldri fylle deres rolle, påpeker han.

– Hvordan reagerer foreldrene?

– De gjør det vi sier er best. I mange år har de akseptert ikke å være sammen med barna sine. Men det er klart de helst vil være hos barnet, om de får valget, sier han.

– Jeg gremmes når jeg tenker på hvordan jeg har behandlet premature barn.

Ekeberg minner om at det ikke er mange år siden foreldre bare kom på besøk til nyfødt intensiv.

– Man gjorde det man trodde var riktig, sier hun.

– Men nå vet vi mer om hva barn trenger.
 

Tøff tid

– Dette er som en liten leilighet.

Unni Borchgrevink står i et av de nye enerommene. For to uker siden fikk hun Nora, i uke 33. I dag skal de hjem.

Nora er blant de siste barna som har ligget på gammel avdeling. Hun i 11. etasje, mamma Borchgrevink på barsel i 3. Det er blitt mange heisturer opp og ned nattetid for å amme og pumpe. De siste nettene har de fått dele rom på nyfødt intensiv.

– Vi har hatt det kjempebra, og er takknemlige for omsorgen her, presiserer Borchgrevink.

– Men det blir noe helt annet med ny avdeling. Her er det så god plass. På nyfødt intensiv kan man som foreldre få tøffe beskjeder. Da er det ikke noe særlig å dele rom med mange andre og ukjente familier. Jeg har forsøkt etter beste evne å innrette meg, men jeg unner både foreldre og ansatte bedre kår på ny avdeling.

Hun ser seg rundt i det nye rommet.

– Her ligger forholdene bedre til rette for privatliv, besøk og samspill med barnet. Det medisinske utstyret virker også mindre dominerende og fremmedgjørende.

– Det felles mange tårer her, sier Ekeberg.

– I dag sitter foreldre bak skjermbrett og gråter. For meg har det vært et mål at de skal kunne gråte uten at andre hører dem. Og kanskje krangle litt.

Endret praksis

Selv om Nora har ligget på gammel avdeling, har pleien vært basert på nye prinsipper.

– Vi fant ut at vi måtte endre driften før vi fikk ny avdeling, sier Ekeberg.

– Vi måtte se om det fungerte. Om foreldrene ønsket omsorgen.

– En arbeidsform som har fungert i mange år, endres ikke over natta, sier seksjonsoverlege Moen.

Den første voksensengen ble trillet inn på gammel avdeling for to år siden. For personalet har det vært en prøvelse. Det har vært så lite plass at foreldre har fått på øreklokker for ikke å høre hva som blir sagt under visitten til andres barn. Men foreldrene har vært fornøyde.

– De har vært utrolig flinke til å fremme kontakt mellom meg og Nora, sier Borchgrevink.

Så kommer Nora selv, på armen til jordmor Stine Jahren. Borchgrevink legger henne til rette i den spesiallagde kengurutoppen. Tett inntil hjertet.

– Hun har gått opp 25 gram, sier Jahren. Hun er en av flere jordmødre som jobber deltid på nyfødt intensiv. De skal ta vare på mødrene til barna her, som ikke lenger skal ligge på barsel, men på nyfødt intensiv.

– Det gir meg mulighet til å følge mor og barn på en annen måte, sier hun.

Kengurufødsel

Nora har ikke bare fått kenguruomsorg, men også kengurufødsel.

Ekte kenguruomsorg begynner i det øyeblikket barnet er ute av magen. Er det medisinsk forsvarlig, får mor barnet opp på brystet. Selv om det bare er 28 uker, nedre grense for hva de kan behandle i Drammen.

Det overrasket Borchgrevink.

– Jeg var forberedt på at de skulle løpe av gårde med henne, sier hun.

– I stedet lå hun lenge på brystet mitt. Det ble en myk, fin start. Vi dro sammen opp til nyfødt intensiv, med pappa på slep.

– Skummelt?

– Ikke i det hele tatt. Det var to sykepleiere og lege fra nyfødt intensiv på fødestuen.

– På fødestuen har vi tilgang til overvåkningsutstyr, sier Ekeberg.

– Det er ikke noe vi gjør på et akuttrom som vi ikke kan gjøre på fødestuen. At vi før har tatt barnet ut, handler nok mer om at det er bekvemt for oss å jobbe i fred.

Atle Moen mener at det å få babyen raskt til seg, gjør at foreldrene opplever at den lille babyen er et komplett menneske.

– Når de får holde babyen sin, skjønner de også at de er blitt foreldre, sier han.

– Den følelsen er ikke like nær når vi løper av gårde med den.

Viser vei

– Det de gjør i Drammen, er helt klart veien å gå framover, mener André Grundevig, leder i Barnesykepleierforbundet.

– De er alene om å tilby noe slikt i Norge i dag. Erfaringene de gjør, vil være med å legge grunnlaget for nyfødtomsorgen framover.

Han peker på at foreldre og barn fortere blir kjent om de får være sammen. Men mener balansegang er viktig.

– Foreldrene må ikke være der hele tiden. Det er utrolig viktig at de kan trekke seg litt tilbake. Jeg ser litt for ofte at foreldre kan slite seg helt ut. De er i en spesiell situasjon, og kan oppleve et følelsesmessig kaos, sier han.

Avlastning

I Drammen går Birgitte Lenes Ekeberg inn på et av intensivrommene. Hun drar i en skyvedør, så rommet blir delt i to. En del der foreldrene kan være alene, en del med kuvøse, der sykepleierne kan stelle barnet.

– Slik kan foreldre få litt søvn, sier hun.

I tillegg er det laget oppholdsrom til foreldre. Det blir buffé på avdelingen, og mulighet for brødmat hele døgnet. Det gjør foreldrene mer fleksible. Barnet skal, i større grad enn før, styre hva som skal skje når. Ikke helsepersonellet.

– I helsevesenet er vi gode til å lage rigide systemer. Men det er ikke nødvendigvis til beste for barnet, påpeker hun.

Fagutviklingssykepleier Lene Tandle Lyngstad sier de oppfordrer foreldrene til å la nære omsorgspersoner bli kjent med babyen.

Hun viser fram et bilde av en skjeggete bestefar med et bitte lite barnebarn på brystet.

– Hensikten er å knytte kontakt mellom barnet og omsorgspersoner, avlaste foreldre og ufarliggjøre situasjonen, sier Ekeberg.

– Det er klart foreldre blir slitne.

Sikkerhet

Studier har vist at foreldrene kan føle seg isolert på rommet. Derfor har de på den nye avdelingen montert et overvåkningssystem, som gjør at man kan ta med babyen rundt i nesten hele etasjen. Om noe skjer, vil alarmen gå hos sykepleierne.

– Trygghet, trygghet, trygghet, sier Lyngstad.

– Det er kjempeviktig. Foreldrene skal i helt trygge rammer ha hovedomsorgen for barna.

Anerkjennelse

Tilbake på gammel avdeling står skjermbrettene fremdeles tett. Jordmor Stine Jahren er mer enn klar for å flytte over på ny avdeling.

– Er noe gått tapt på veien?

– Nei. Å få foreldre til å ta omsorg for barnet sitt, må være bra. Det kan ikke være riktig å skille dem, sier hun.

Birgitte Lenes Ekeberg mener den nye avdelingen er en anerkjennelse av nyfødtomsorgen. Både hun og seksjonsoverlege Moen håper flere vil gjøre som dem. Moen tror de er nødt.

– Vi kommer ikke til å få lov til å drive nyfødtmedisin slik vi har gjort, sier han.

– Vi kan ikke lenger se barn isolert fra foreldrene.

Jeg gremmes når jeg tenker på hvordan jeg har behandlet premature, sier Seksjonsoverlege Atle Moen.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse