Fra urent til rent
Hver måned steriliseres tusenvis av sakser, pinsetter og skalpeller på St. Olavs Hospital.
– Dette er et avvik, sier sykepleier og seksjonsleder Randi Solheim
og peker på en blodig saks. Den henger og dingler på en tralle som
nettopp har ankommet hennes avdeling: Steril forsyning. Hun henter
kamera og knipser. Operasjonsstua som sendte denne saksa fra seg
slik, skal få tilbakemelding.
Innen hun er ferdig med å dokumentere avviket, klasker saksa i gulvet.
– Ukjent fag
Et sykehus håndterer store mengder engangsutstyr – mye blir kastet. Men mye kan brukes flere ganger. Kirurgisk utstyr kan holde i årevis om det blir tatt godt vare på.
– Faget vårt er ukjent. Noen tror faktisk vi står ved en oppvaskkum, sier Ann Margrethe Berg, avdelingssjef på Steril forsyning.
Og det er langt mer enn en oppvaskkum hun har ansvar for: Nede i Underetasje 1, Steril forsyning ved St. Olavs Hospital, starter en avansert logistisk sløyfe. Det er livsviktig for pasienten at denne sløyfa fungerer. Om ikke kan det skje at kirurgen står der uten skalpell – eller kanskje verre; med en skitten skalpell.
7000 «brikker»
FULL KONTROLL: Seksjonsleder Randi Solheim.
Steril forsyning ser ut som et stort industrilokale. Det er delt inn forskjellige soner, ut fra hvor utstyret er kommet i steriliseringsprosessen. Alt utstyr er samlet i en forhåndsdefinert kurv – en «brikke» I brikken skal det ligge et visst antall utstyr, ikke mer – ikke mindre. Hver måned kommer rundt 7000 brikker med skitne instrumenter via robottralle, ned til første stopp: Uren sone. Her blir alt det urene utstyret skannet inn via et sporingssystem. Utstyret fordeles etter størrelse og design i spesiallagete innsatser og skannes på nytt inn i instrumentvaskemaskinene. – Utstyret skal kunne spores. Dersom noe mangler, eller det er utstyr som ikke er godt nok rengjort, kan vi gå tilbake i loggen og se hvor utstyret har vært innom og hvem som har kvittert ut for det, sier Randi Solheim. |
0 Kommentarer