Betraktninger om et landsmøte fra delegat 158
NSFs landsmøte er over. Et forbund som strutter av selvgodhet og optimisme. Kanskje ikke så rart, med tanke på alle medlemmene de har fått det siste året. Over 106.000. Da har man jo lov til være optimist.
Landsmøtet skal forme strategien og prinsippene de
neste fire årene, og
vedta organisasjonens politikk fram mot 2019.
Det er nok av saker å ta tak i for Norges fjerde største
forbund. Nasjonal kompetanseplan, lønn under videreutdanning, og
selvsagt heltidsstillinger.
Det blir spennende å se hvordan Eli Gunnhild
Bye orkestrerer rollen som forbundsleder i
neste periode. 1. og 2. nestleder er på
plass, altså de samme som sist Solveig Kopperstad Braseth
og Karen Bjøro. Utfordrerne kom til kort, demokratiet har
talt. For NSF er ingen potemkin-kulisse må vite.
Forut for landsmøte har, naturlig nok, hovedpersonene som
har gått til valg blitt utsatt for intens oppmerksomhet
i de ulike fylker og delegasjoner, samt i
landsmøtets innerste «lobbykontor-korridor» i likhet
med andre organisasjoner.
Forbundsstyret er også nytt. Medlemmene, som har valgt
de, kommer naturligvis til å følge de
med argusøyne i framtiden. Ingen nevnt ingen glemt.
Både statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie
kastet samtidig glans over landsmøtet og hyllet
sykepleierne. Selvsagt. Like selvsagt innfridde de ikke på
lønna til sykepleiere. Men vi klappet høflig likevel, omsorgsfulle
som vi er. Eminente
ordstyrere i særklassse krydrer
landsmøtet, samt en sjelden blomst av
en sangfugl fra Harstad gjorde at viogså kom på
andre tanker. Som spådd så trodde noen
at landsmøtet er en
ren retorikk-konkurranse som enkelte
delegater krydret med metaforismer, vakre punchlines og
ordgyteri.
Hvem vant så debatten? Tja. Ikke godt å si. En
knapp
på Hordaland, Rogaland eller grannane i
Troms. Vi i nord som er hundrevis av
mil unna Sykepleiernes hus, T-22 som det kalles på
folkemunne. Et hus for de få av de 100.000 medlemmene. Vi
bor nå engang mest grisgrendt i Norge. Noen individer
ble sågar kronet som både konger og dronninger.
En krysning av Ivar Aasen og Bob
Dylan finnes blant NSF sine mest
markante delegater. Ikke verst bare det. På den
andre siden tar noen til takke med
å kritisere maktstrukturene. Det går heller ikke hus
forbi må vite.
Så kjære helsebror eller møteplager, i mellomtiden tar
vaktbikkjene, de 2500 tillitsvalgte og 650
hovedtillitsvalgte i NSF temperaturen på helsenorge,
bjeffer om likelønn og snerrer om kompetansegap og krangler
med arbeidsgiver om hovedavtalen, frikjøpt fra den
[Anchor] eller ei.
Fire år til neste gang.
Tema blir nok strikking da og.
Helsing frå Delegat 158.
Tor Erlend Nordhuus
Bodø