I HEISEN MED HØIE
I HEISEN MED HØIE
I høst ble jeg spurt av Rogalands Avis (RA):
Hvem ville du blitt sittende fast i heisen med?Jeg svarte
Richard Gere uten å blunke. Jeg skal ikke gå nærmere inn på
hvorfor. Det finnes en haug med interessante og lekre menn som jeg
godt kunne tenke meg og sitte fast i heisen med, både fordi de er
gode å hvile blikket på, og fordi de sikkert også har noe spennende
mellom ørene. Hvis RA hadde ringt meg i dag ville jeg svart; Bent
Høie. Og jeg ville sittet lenge fast i heisen sammen med ham. Jeg
ville blant annet diskutert navn og begrep. Pakkeforløp
[1]. Psykisk
helse hos
barnehagebarn. Selvmordsforebygging. Elreomsorg. Og så
ville jeg snakket om varslingsrutiner. Du skjønner – vi måtte hatt
god tid, Høie og jeg, om vi skulle kommet igjennom alle temaene.
Når det gjelder navn og begrep, så lurer jeg på hvorfor det
heter psykisk helsevern, når det heter eldreomsorg, rusomsorg,
kreftomsorg og så videre. Hvorfor heter det ikke psykisk
helseomsorg? Jeg ville undret meg sammen med Høie. Kanskje jeg
kunne sådd en spire som førte til at vi begynner å kalle psykisk
helsevern, for psykisk helseomsorg. I kraft av ordet
omsorgville navnet favnet annerledes. Jeg ville likt det.
Kanskje Høie ville likt det også.
Jeg ville spurt Høie om han virkelig tror at pakkeforløp, som
sikkert er godt egnet innen kreftomsorg, egner seg like godt innen
psykisk helseomsorg. Der hvor diagnosene er høyst usikre. Der hvor
noen mener det er psykose, mener andre ar det er en dissosiativ
lidelse, en depresjon med psykotiske symptom, en demenslidelse
eller noe annet. Diagnoser i psykiatrien er vanskelige. De er
beskrivende, ikke eksakte. Ofte kan en person ha flere lidelser,
hvor én er mer fremtredende enn en annen. En depresjon kommer
sjelden alene. Ofte følger det angst med. Personen kan ha
spiseforstyrrelser i tillegg, og gjerne også tvangslidelse. Disse
fire lidelser er vanskelige i seg selv, men når de opptrer hos én
og samme person blir det krevende for pasienten, og enda mer
utfordrende å behandle. Psykiske lidelser er komplekst og
komplisert. Vi kunne snakket litt om pakker, Høie og jeg. Jeg ville
rådet ham til å vente med pakkeforløp innen psykisk helseomsorg,
inntil de er kvalitetssikret og vi er sikre på at det ikke vil
medføre en ulempe for pasientene.
Videre så ville jeg spurt Høie om han tenker på den
psykiske helsen til barnehagebarn. Jeg tenker på den. Nesten hver
dag. Jeg er farmor. Mine barnebarn går i barnehage. Det gjør mange
andres barnebarn også. Det som bekymrer meg er at når en fyller 3
år så er det 6,1 barn per voksen
[2]. Hva normen er
vet jeg ikke. Tjuefire barn på en avdeling! I barnehagene er det
mye støy. Det er mange barn. Mange forskjellige barn. Barn med
ulike behov. Barn trenger omsorg. De trenger å bli sett. De trenger
å bli hørt. De trenger voksentid og struktur. Jeg ville spurt Høie
om han tror det vil påvirke den psykiske helsen til barnehagebarn å
være i barnehage i 8 til 9 timer hver dag fra man er under 1 år.
Hvordan tror han det vil gå med disse barna? Er det dette vi ser
konturene av nå – generasjon perfekt? De som kutter seg, slanker
seg og ikke finner seg til rette. De som lever for «selfies» og
«likes» Jeg ville spurt Høie om han tror det vil være klokt å sette
en norm i barnehagen med for eksempel maks fire barn per voksen,
med krav til utdannet personell. Mindre avdelinger. Mindre
barnehager. Mer ro. Mer trygghet. Mer tid til omsorg. Mer tid til
det enkelte barn. Jeg ville bedt ham tenke på det. Jeg tror det
ville være klokt.
Jeg ville også spurt Høie om hvorfor er det så vanskelig å gå
for en nullvisjon for selvmord? Det satses i trafikken. Det bygges
midtdelere. Vi vet de hindrer trafikkdød. Aldri har dødsoffer i
trafikken vært lavere, mens tallene for selvmord er omtrent
konstante. De er høye. Altfor høye. Det dør mellom 5 til 600
personer hvert år i selvmord. Det er ugreit. Jeg ville spurt ham,
pent, om han kan gjøre noe med det. Prioritere det. Prioritere det
forebyggende. Prioritere krisehjelp. Vi vet at en helsetjeneste som
fanger opp og behandler psykiske lidelser på en slik måte at det
suicidale blir bearbeider, virker beskyttende. Menneskene er
psykisk helseomsorg sine midtdelere. Vi trenger flere, ikke
færre.
Eldreomsorg ville jeg drøftet. Fordi – de snakker godt,
politikerne. De lover, men når de får ordføreren gjelder ikke
løftene. Som pårørende i eldreomsorgen opplevde jeg flere
nedbemanninger. En nattevakt på tjuefem beboere hvor 80 % hadde en
demenslidelse, men hvor bemanningen var satt etter norm fra
somatisk avdeling. Det vil si en lavere pleiefaktor. Mange var
rullestolbrukere. Mange var sterkt pleietrengende. Mange var
engstelige og kontaktsøkende. Jeg ville spurt Høie om han kan gjøre
noe slik at kommunene sørger for å gi eldre som trenger det god
somatisk og psykisk helsehjelp. At sykehjemmene, Gud forby bruk av
ordet BOAS (som betyr Bo- og Aktivitetssenter), klarer å gi trygg,
forsvarlig og god omsorg. At de eldre kan få en verdig død i rolige
og gode omgivelser, og ikke slik som jeg opplevde. Den jeg var
pårørende til lå på dobbeltrom, der beboerne kun skilt med en
skyvedør, som ikke kunne lukkes. Damen bak skyvedøren var ikke
dement. Hun kunne høre min høylytte sorg, og at den jeg var
pårørende til var døende. Det skal ikke være slik. Jeg tror Høie
ville lyttet, og gjort noe med det. Han bryr seg om de eldre han
også.
Så til slutt ville jeg spurt om varslingsplikt og ivaretakelse
av varslere innen helsetjenesten. Jeg ville spurt om hvordan han
tenker at vilkårene for varsleren skal bli bedre. Kanskje kunne
ivaretakelse av varsleren blitt satt inn i Helsepersonelloven som
en bokstav a under §17, hvor det står at;
helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene
informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters
sikkerhet. Jeg ville snakket med Høie om varslingsrutiner
innen helsetjenesten, og ivaretakelsen av dem som varsler etter
Helsepersonelloven. Han kan gjøre noe med det også, tror jeg.
Så hva sier du Bent Høie, skulle vi tatt en tur i heisen? Det
kunne blitt interessant og lærerikt for meg, og kanskje for deg
også. Ses vi i heisen, Høie?
[1]Et pakkeforløp er et standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning, behandling, oppfølging, kommunikasjon og dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
[2]http://barnehagefakta.no/om-nokkeltallene