Kvinner tenker - enten det er obligatorisk eller ikke

8. mars har passert. Også i år ble det kamp om hvem som skal få lov å gå i tog, med hvilken parole.

Jeg rakk desverre ikke toget i år, men hygget meg på Norsk Sykepleierforbund sitt arrangement på dagen, der temaet var vold i nære relasjoner. Dagen ble alvorspreget når vi fikk høre utsagn som «jeg var innlagt på kvinneklinikken med gjentatte spontanaborter. Blåmerkene var tydelige. Ikke en eneste sykepleier spurte ...». Jeg krympet meg i stolen der jeg satt da jeg fikk høre dette utsagnet.

Vold i nære relasjoner er fremdeles tabu. Vi snakker ikke så mye om det, og når vi tar det opp, er det til og med slik at noen sier «vi er jo et sykehus, og ikke noe krisesenter». Nei. Det er vi ikke. Men vi er helsepersonell, og det er vår fordømte plikt å se. Og å forholde oss til tydelige, og utydelige tegn.

Jeg skal forlate denne hjertesaken en stund og snakke litt om blomster. Gemyttene har senket seg etter årets 8. mars-diskusjon og den første løvetannen titter opp til påske noen steder. I min egen hage er det snøklokkene som viser seg fram på den mosegrodde plenen min. Inne i boden ligger tulipanløken som jeg glemte å få i jorden før frosten. Jeg har med andre ord ikke grønne fingre.

Det jeg derimot har, er kunnskap. Om blomster, og om bier. Som sykepleier på gynekologisk seksjon vet jeg hva som skal til for å skape liv. Jeg vet at det er mange som har fordypet seg i dette, og fått sjokk når de leser av prøvesvaret. Jeg vet at det er mange som ikke klarer å tro på det, og ikke helt forstår hvordan det kunne gå til, som kjenner dyp panikk, og som bare vet at dette ikke kan skje akkurat nå. En ikke planlagt graviditet kan skje med alle kvinner i fertil alder. Når den i tillegg til å ikke være planlagt, er uønsket, har vi i Norge en vefungerende abortlovgivning. Den fungerer, til det den skal, og vi må ta inn over oss at alternativet er så mye verre. Dødsfall og alvorlige komplikasjoner som følge av ulovlige aborter - slike tilstander vil vi ikke ha.

KrF har kommet med forslag om obligatorisk betenkningstid før du får innvilget abort. Som sykepleier med kjennskap til dagens praksis, vil jeg si det slik: De aller færreste kommer til kvinneklinikken uten å ha tenkt seg om! Noen har tvil, og da kommer de igjen neste dag, eller de avbestiller timen og kommer tilbake til kvinneklinikken når barnet skal fødes.

Å innføre obligatorisk betenkningstid før en kvinne får abort, er sykepleiefaglig sett ingen garanti for at hun tenker seg om en ekstra gang, og tar en mer velfundert avgjørelse. Det er derimot en garanti for å at vi tilfører kvinnen mer skyld, og mer skam. Hvis KrF vil forebygge abort, kan de gjerne se på andre tiltak - men kvinnene som får abort i dag, de har tenkt seg ferdig, og de har bestemt seg.

Vi går inn i den stille uken. Akkurat nå er det helt sikkert en kvinne nær deg, som tenker. Enten det er obligatorisk eller ikke.

KrF ufordres herved til å heller tenke på om vi gjør nok for kvinner som blir utsatt for vold i nære relasjoner. På det punktet kan vi alle få obligarisk refleksjonstid.