5 grunner til at Recovery skal hete Gjenvinning på norsk
Recovery tar psykisk helse-feltet med storm. Takk og pris, tenker jeg. Jeg har tro på dette med menneske før diagnose og å jobbe for å bli skipper i eget liv. MEN: Jeg liker ikke at det norske ordet som har satt seg er «Bedringsprosesser». Det er det flere grunner til:
- Jeg vil ikke alltid være i en «prosess». Det høres så slitsomt ut. Jeg har jo allerede vært i en prosess. Jeg vil være fri.
- Det handler om å gjenvinne min identitet. Jeg skal ikke definere meg selv utfra diagnose, men som menneske.
- Jeg skal gjenvinne motet til å kjenne at følelser ikke bare er varselsignaler, men at livet også er fylt med følelser. Jeg skal gjenvinne troen på at det ikke er sykt å føle!
- Ved å ha gjenvinning som det norske ordet, som også er viktig ut fra recovery-tenkning, er at det er jeg som eier mitt liv. Det er jeg som er skipper i mitt liv, og hjelperen skal mer ha en los-funksjon.
- Dette vil også føre til tjenesteytere som i mye større grad skal jobbe for å styrke meg som menneske og dermed gjøre seg selv mest mulig overflødige. Dette betyr ikke å bli avskåret fra tjenester, men muligheten til å kunne takke nei hvis jeg blir sterk nok til å stå alene.
Det er like fullt noen hensyn å ta i forhold til dette.
Jeg var heldig som ikke ble syk før jeg ble 20 år. Jeg hadde fått bygget min identitet før jeg ble syk. Jeg mistet riktignok min identitet de årene jeg var på sykehuset, men jeg hadde en identitet å gjenvinne. Mange mennesker blir syke og/eller begynner å ruse seg så tidlig at de ikke har fått bygget sin identitet før alle følelser er blitt symptomer og varselsignaler.
Det må være mer rom for identitetsbygging for å lykkes med Recovery, eller Gjenvinning. Hva skal de gjenvinne dersom de aldri har fått bygget seg en identitet?
Jeg er usikker på om identitetsbygging skal skje i helsevesenet. Jeg mener helt klart at helsevesenet må være flinkere å hjelpe mennesker ut i ordinære aktiviteter enn de er i dag. Svaret i psykisk helse er altfor ofte et «kor for psykisk syke», «trening for psykisk syke», «turgrupper for psykisk syke». Vi vet alle at mennesker med psykiske skavanker ikke går annerledes enn andre mennesker, derfor spør jeg meg hvorfor?
Aktivitetssentre kan være fint. Like fullt er de med å fremelske disse gruppene. Det burde være mye mer fokus på å bruke disse til å få bygge seg opp, for deretter å kunne delta i aktiviteter som allerede finnes. Altfor mange slike aktivitetssentre bidrar til at vi som brukere definerer oss som «annerledes». I stedet for å «normalisere» og fremelske styrken i de kampene vi har vært igjennom blir «oss» og «de» opprettholdt med møterom, pauserom og til og med egne toaletter for ansatte.
I dag forbindes gjenvinning med avfall og renovasjon. Jeg ønsker å innføre det i helsetjenesten, fordi:
Jeg vil gjenvinne min identitet.
Jeg vil være annerledes enn «alle andre». Hvorfor?
Fordi vi ALLE er annerledes og det er jo nettopp det som er så flott!
Dessuten er alle andre er opptatt.
Derfor skal jeg være MEG!