Trygghet og frafall
Jeg ble en gang klort til blods av en pasient. Jeg har blitt spyttet etter og kjeftet på. En gang fikk jeg et urinkateter kastet mot meg slik at en tur i sykehusgarderobens dusj var eneste alternativ. Heldigvis har ikke dette skjedd ofte. Men noen steder gjør det det.
I helsevesenet skjer vold mot helsepersonell flere ganger i uken, og tallene øker både i somatikk og psykiatri. Det viser tall fra både helsevesen og SSB.
I 2017 viste Arbeidstilsynet at helsepersonell er ekstra utsatt for trusler og vold. Personell som er alene med pasienter, mangel på nødvendig opplæring, tidspress, arbeidstempo og lav bemanning er risikofaktorer. Fulle sykehus fører til at pasienter legges på <<feil>> avdeling, og ofte må helsepersonell uten spesialkompetanse håndtere krevende situasjoner med pasienter som hører inn under andre spesialiteter.
Volden kan komme i form av ting som blir kastet etter en. Og det kan være slag og spark, det kan være spytting, trusler eller dytting. Jeg vet om helsepersonell som har vært borte fra jobb på grunn av vold, og jeg vet også om helsepersonell som ikke lengre er i arbeid på grunn av vold. Seniorrådgiver og forsker Cecilie Aagestad i STAMI har i en studie beskrevet at arbeidstakere utsatt for trusler og vold har 70 prosent større risiko for høyt sykefravær enn andre.
Bak voldsutøvelsen står ofte svært sårbare mennesker. Det kan være demente, eldre med forvirringstilstander, rusavhengige eller psykiatriske pasienter. Av og til kan forvirring skyldes helt grunnleggende ting som egentlig lar seg fikse: mangelfull smertelindring, overfylt urinblære eller infeksjoner som ikke er oppdaget. Eller pasienten er ganske enkelt redd.
Å nærme seg pasienter med forvirringstilstander, sterk angst eller demens tar tid og krever mye av den enkelte lege, sykepleier eller helsefagarbeider. For hvordan skal du ellers klare å få en engstelig og utrygg pasient trygg nok på deg til at du kan få tatt de nødvendige prøvene? Hvordan skal du få pasienten til å slappe av slik at du kan skanne urinblæren med ultralyd og deretter hjelpe pasienten til å få den tømt? Hvordan skal du håndtere en nyankommet, stor mann som ikke vil være på sykehus og som prøver å bryte seg ut fordi sykdom gjør at han ikke forstår, når du har mange pasienter å ta deg av?
Situasjoner kunne vært unngått med nok folk på jobb og helsepersonell med nok tid og overskudd. I stedet for å forebygge ved å skape gode relasjoner og etablere trygghet og tillit, må situasjoner i verste fall løses med beroligende medisiner og en telefon til vektertjenesten for bistand.
Sykefravær og frafall fra yrket har en kostnad. Og det er ikke mennesker i sårbare livssituasjoner som skal måtte bære byrden av mangelfull bemanning, fulle sykehus og overdreven effektivisering. Det er det de som sitter på pengene og prioriteringene som må bære. For helsepersonellet i avdelingene løper og gjør så godt de kan innenfor de rammene de har fått tildelt, selv om det noen ganger fører til at de får seg en på trynet.
Teksten ble første gang publisert i Klassekampen i spalten Gryr i Norden 10. desember
