Klokskap og praksis

«Klokskap» i sykepleie er et svulstig begrep, og spørsmålet: «Hva gjør jeg nå?» er kanskje banalt? Forfatterne Herdis Alvsvåg og Einar Aadland bruker ordene som springbrett i ei ny bok som hviler på forståelser vi ofte tar for gitt. Forståelser som refleksjon bringer til overflaten. Boka henvender seg til bachelorstudenter og kretser rundt hvordan vi blir gode og reflekterte fagpersoner.

Boka har ni kapitler, og den er inndelt i to deler. Første del er skrevet av Einar Aadland. Den handler om fundamentet og bakgrunnen for profesjonsetikken, og om metoder for å håndtere etiske problemstillinger. Andre del er skrevet av Herdis Alvsvåg og handler om profesjonsetikk i praksis.

Aadland leder en utdanning i verdibasert ledelse, mens Alvsvåg er sykepleier og har skrevet mye om blant annet kunnskapsformer i sykepleien. Begge er ansatt ved VID, som er en privat vitenskapelig høyskole med verdibasert og kirkelig forankring.

Etter en rask innføring i ulike typer etikk, går vi over i den etiske refleksjonsmodellen som er egnet for bruk i konkrete situasjoner. Deretter går boka over i å forklare etiske grunnverdier, lover, etiske problemstillinger og tvang, før den avsluttes med et mer uinspirert kapittel om forskningsetikk. Den er ellers godt fortalt i nynorsk språkdrakt.

Innføringen i den systematiske refleksjonsmodellen er et stort pluss. Her starter vi med tre kunnskapsformer og håndtering av etiske problemstillinger som ender i en mer skjematisk modell for å finne ut av etiske dilemmaer. Dette kan brukes på øvingsavdelinger og i praksis. Vi navigerer gjennom skjulte og åpne verdier, samvittigheten som en nokså upålitelig kilde til gode valg og moralkodekser som slettes ikke alltid er like enkle å oversette mellom kulturelle kontekster. Samtidig påpekes profesjonensverdier som verneverdige og med stabile mål, ideal og prioriteringer. Boka kommer med sykepleieres yrkesetiske retningslinjer bakerst.

Forfatterne har fått med veldig mange viktige temaer. Under etiske problemstillinger kan jeg ramse opp: Nærhet og distanse, informasjon, kontroll og omsorg, prioriteringer, lojalitet, taushetsplikt, tvang, teknologi, gaver, liv og død, avvik og varsling.

Boka er også god på å vise hvordan refleksjon og bevisstgjøring er med på å sikre at sykepleiere tar veloverveide, kloke og kunnskapsbaserte valg, som skaper tillit mellom sykepleier og pasient og sykepleien og samfunnet. Sykepleieprofesjonen tar samfunnsansvaret svært alvorlig, og den holdningen skinner igjennom i hele boka. Med eksempler i teksten og refleksjonsoppgaver får vi presentert hva profesjonsetikken favner i møter mellom sykepleier, pasient og pårørende, og på lederens kontor. Mellom linjene leser jeg et forsvar mot såkalt profesjonsnøytral ledelse.

Ellers har boka et imponerende stikkordsregister (jeg fant for eksempel «sansevar» der). Og den tar opp skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Einar Aadland sine etikkbøker fra grunnutdanninga er klassikere, og denne boka blir sikkert enda en i rekka. Boka etterspør tydelighet hos sykepleierne. Sansing og synsing er ikke det samme, og boka befester en posisjon hvor sykepleie handler om klokskap og «sansevare» handlinger. Denne boka grunngir sykepleiens humanistiske prosjekt. Den utreder hvordan svulstige ord som klokskap kan forstås som kunnskapsbasert praksis. Boka kan leses som en korreksjon til strømninger og verdisyn som påvirker og former sykepleieutøvelsen i en stadig mer budsjettfokusert pleie.