Bildehistorie: Innelivet
I «Innelivet» besøkte fotograf Dimitri Koutsomytis Kari Tingberg i Oslo. Hun har nedsatt bevegelsesevne på grunn av MS og bor alene i en leilighet på Vinderen.
Kari Tingberg har hatt MS i 16 år. Hun fikk den i «50-årsgave», sier hun selv. Før legene fant ut hva som feilte henne, lå hun i tre uker i koma, situasjonen var kritisk. Hun husker ikke så mye av det nå.
Det er godt å ha det pent og pyntelig rundt seg. Sølvet er alltid nypusset, og støvet holdes unna. Og hun har tid til den slags. Det blir mye innetid. To ganger i måneden får hun praktisk bistand. Av og til kommer en støttekontakt. Døtrene kommer også innom.
Sykdommen har gjort at beina ikke lenger fungerer som de skal, men Kari Tingberg kommer seg rundt i leiligheten og ut på verandaen. Som oftest uten rullator. Hun hater rullatoren, men bruker den når hun kreker seg ned i butikken. På hjemveien er det greit å ha noe å henge posene på.
Før gikk Kari Tingberg på jobb i et reklamebyrå hver dag. Hun var gift, fikk to døtre og ble skilt. Livet var fylt opp med aktivitet. På jobben hadde hun gode kolleger og et sosialt liv.
Hun har ikke opprettholdt kontakten med venninnene fra jobben. Det ble ikke det samme etter at hun ble syk. Hun føler at hun ikke har like mye å bidra med. Dessuten har sykdommen gjort det vanskeligere å snakke, så det er vel best slik. Når hun ikke sitter på verandaen, ser hun på tv og leser VG. Sykdommen har ikke utviklet seg så mye. Kanskje fordi hun har et godt humør og er litt sta.
Hun kunne oppsøkt andre i samme situasjon. Men hvem vil bli minnet på at man er syk hele tiden? MS-foreningen har et tilbud som hun benytter seg av to ganger i året. Det er vel egentlig det eneste tilbudet hun liker. Jeg er jo litt sær, sier hun om seg selv.
På eldresenteret føler hun seg ikke hjemme, så dit vil hun ikke. Å se mennesker som er mer redusert enn henne selv, er ikke så oppløftende. Hjemmesykepleie vil hun ikke ha. Det er best å klare seg selv når man kan.
Kari Tingberg elsker å lese bøker, men det går ikke lenger. Hun har mistet konsentrasjonen og har lett for å glemme handlingen og dermed miste sammenhengen i historiene. Hun likte også godt å sy.
På verandaen er hun et skritt nærmere verden der ute. Kari Tingberg bor i 1. etasje og ser ut på en bensinstasjon. Der skjer det noe hele tiden. Det er bra. Hun er glad hun har den verandaen.