Farlige hull

Studier har vist at opp mot halvparten av hanskene som brukes under operasjoner kan få hull. Ofte merker ikke helsepersonell hullene.

Tre sykepleiere ved Rikshospitalet bestemte seg for å undersøke hvordan operasjonshanskene så ut etter hjerneoperasjoner. Operasjonssykepleierne Malene Reinholdt, Anne Ranheim og fagutviklings- og forskningssykepleier Jorunn Holmestad ved 

Nevrokirurgisk operasjonsavdeling gikk igjennom hansker etter 91 hjerneoperasjoner. 

– Dette er operasjoner hvor hanskene er i kontakt med benkanter og skarpe instrumenter. Faren for at det går hull i hanskene er stor, sier Reinholdt.

Kirurger flest hull
1014 hansker ble undersøkt, 721 ytterhansker og 293 innerhansker. 

Det ble funnet hull i 16,5 prosent av ytterhanskene. Av disse ble over halvparten ikke oppdaget. 

I undersøkelsen kom det frem forskjell i hullfrekvensen mellom yrkesgruppene. Nesten 22 prosent av kirurgenes hansker hadde hull, om lag 17 prosent av operasjonssykepleiernes hansker hadde hull og rundt 8 prosent av assistentene hadde hull i hanskene. Det var flest hull på tommel og pekefingre. Mens kirurger og assistenter hadde flest hull på ikke-dominant hånd, hadde operasjonssykepleierne like mye hull på begge hender.

Hansker med farge
Ifølge Malene Reinholdt var det signifikant flere hull som ble oppdaget når helsepersonell brukte doble hansker med fargeindikatorsystemet, det vil si doble hansker med farget innerhansken. 

– Av hensyn til både pasienter og personalet må man vurdere om det er forsvarlig å bruke enkle hansker ved hjerneoperasjoner, sier hun. 

Studien er presentert i Sykepleien Forskning nr. 4/08 (se bilaget). Men en tilsvarende hanskestudie ble foretatt i Molde i 2003. Da undersøkte operasjonssykepleier Gerd Ødegård Hagen ved Sjukehuset i Molde hansker etter 655 operasjoner. Hun fant hull i 31 prosent av hanskene. Nå bruker kirurger og sykepleiere dobbelt opp med hansker under alle operasjonene.

På Rikshospitalet er undersøkelsen også ført til endringer. Blant operasjonssykepleiere og kirurgene har de fleste gått over til å bruke doble hansker med farget innerhanske, opplyser Malene Reinholdt.

– Husk budsjettet!
Det fins også motargumenter mor dobbelt hanskebruk. Noen mener det er upraktisk, andre er opptatt av økonomi.
Joran Valen er enhetsleder ved operasjonsavdelingen ved Sykehuset Telemark i Skien. Ved avdelingen har fagfolkene gått gjennom mye av forskningen som fins omkring hanskebruk, hull og sikkerhet. 

– Å bruke doble hansker med fargeindikator er en bra ting. Det man ikke må glemme er å legge inn ekstrakostnadene i budsjettene. Det er viktig at god forskning som bør endre praksis også følges opp økonomisk, sier hun. 

Siden hele helsevesenet sliter med å få budsjetter til å gå i balanse, skulle Valen ønske markedskonkurransen var større når det gjelder fargeindikator-hanskene. 

– Dette er dyre hansker. Så vidt jeg vet finnes det i dag bare én leverandør på det norske markedet som leverer akseptabel kvalitet på disse hanskene. Litt konkurranse hadde gjort seg, mener hun.

Ingen hanskestandard
Det finnes ingen standard som stiller krav til medisinske hanskers gjennomtrengelighet, slik som for vernehansker. 

Hanskeleverandører kan skifte produsent og fortsette og selge hansker under samme navn og i samme forpakning som tidligere, selv om det dreier seg om en helt annen hanske. Ta derfor kontakt med den enkelte produsent eller leverandør for opplysninger om hanskenes innhold.