Fanger opp barseldepresjon

Fredag disputerer helsesøster Kari Glavin om barseldepresjon hos norske kvinner. Hun viser at enkle tiltak som informasjon og samtale har en klar forebyggende effekt.

Forskning i praksis

Glavin er den første som har gjort en intervensjonsstudie på barseldepresjon i Norge.

- Det synes jeg er morsomt, sier hun.

- Forskningen min er utført i praksis, så jeg vet dette er mulig å gjennomføre.

I studien hennes inngår 2247 kvinner i to kommuner. I den ene kommunen fikk helsesøster opplæring om barseldepresjon og bruk av et kartleggingsverktøy. På hjemmebesøket hos barselkvinnene var helsesøster opptatt av deres mentale helse, og de med symptomer på depresjon fikk tilbud om samtaler med helsesøster eller ble henvist til psykolog. Den andre kommunen var kontrollgruppe, her ble det ikke gjort noen intervensjoner.

Glavin fulgte opp kvinnene i de to kommunene etter tre, seks og tolv måneder. Funnene hennes viser at økt oppmerksomhet på mors mentale helse under hjemmebesøket kan forebygge depressive symptomer. Tilbud om samtale til dem med symptomer hadde god effekt. Det var signifikante forskjeller mellom kvinnene i de to kommunene i hele perioden Glavin studerte.

Bør bli rutine

- Jeg tenker at helheten i tilbudet har effekt, sier Kari Glavin.

- Opplæringen av helsesøster, hjemmebesøket, screeningen med kartleggingsverktøyet, tilbud om samtale og oppfølging av dem som hadde behov for det. Dette har universell forebyggende effekt, og det er nettopp kommet en engelsk studie som støtter mine funn.

-  Hvilke konsekvenser bør din forskning få?

- Jeg synes de tiltakene jeg har undersøkt bør bli rutine for alle. Barselomsorgen i Norge er blitt ganske mye dårligere de siste årene. Liggetiden på sykehus er kort og det kan ta to uker før helsesøster kommer på hjemmebesøk.

Ifølge veilederen for helsestasjonsvirksomheten skal alle barselkvinner ha hjemmebesøk innen to uker etter fødselen. På grunn av ressursmangel er det ikke alle som får det. Det mener Glavin er uheldig.

- Det kuttes også ned på antall konsultasjoner på helsestasjon, og det er heller ikke bra. Disse møtene gir en mulighet for å fange opp symptomer på depresjon, sier hun.

Ikke uvanlig

I Glavins studie hadde ti prosent av barselkvinnene depressive symptomer. Det samsvarer med funn fra andre studier. Glavin fant høyest forekomst hos førstegangsfødende over 36 år.

- Hvilke konsekvenser har barseldepresjon?

- Barseldepresjon kan gå ut over samspillet og tilknytningen mellom mor og barn, sier Kari Glavin.

Hun viser også til internasjonale studier som viser at det kan skade parforholdet.

- Vi vet også at depresjon kan utvikle seg i en nedadgående spiral, og at det er lettere å bryte spiralen med tidlige tiltak, sier hun.

- Helsesøster får kontakt med kvinnene kort tid etter fødsel, og er naturlig å bruke i forebyggende arbeid mot barseldepresjon.

Glavin minner om at depressive reaksjoner etter fødsel er ganske vanlig, men ikke så lett å snakke om.

- Informasjon og støtte er derfor uhyre viktig, mener hun.

- Å forebygge barseldepresjon krever lite ressurser, men kan ha store konsekvenser for familien og samfunnet, sier Kari Glavin.

Fredag 5. november disputerer Kari Glavin for doktorgraden i sykepleievitenskap med avhandlingen ”Women with postpartum depression – an early identification and intervention study”.