Cherry og kallet

For noen år siden kjøpte jeg nesten hele serien på Fretex. Bøkene om Cherry fascinerte meg, og ble svært populære. Serien kan ha bidratt til at mang en ung kvinne valgte et yrke forleggeren mente var preget av spenning og romantikk.

Som mange andre serier retter Cherrybøkene seg mot en voksende skare av lesende ungdommer i etterkrigstiden. Hvem husker ikke Nancy Drew, heltinnen i Frøken Detektiv-bøkene og Vicki Barr, den handlingsorienterte flyvertinnen i Vicki-bøkene? Mang en ung pike drømmer seg bort i deres eventyr. Guttene sverger til serier som Hardyguttene.

Uniformen viktig symbol

I Cherry-bøkene knyttes drømmen om sykepleieryrket mer til det ytre enn det som har med yrkets innhold og faglige kvaliteter å gjøre. Markedsføringen av bøkene er med på å skape en myte om sykepleieyrket. At det å bære den særpregete uniformen i seg selv var tiltrekkende, er det imidlertid neppe tvil om.

På bøkenes forsider har uniformen en sentral plass i alle bøkene som er kommet ut på norsk. Det er den samme uniformen i blått og hvitt og med tørkle på hodet som går igjen. Den er et kjennemerke som også bærer i seg en stor grad av stolthet. Cherry bærer alltid sin uniform uansett hvor praktisk det måtte være i den situasjonen hun står i. Det eneste unntaket er bind 5, «Cherry på vingene». I den norske utgaven er Cherrys sykepleieuniform erstattet med det amerikanske flyvåpenets uniform. Ikke overraskende er hun avbildet sammen med piloten på flyet.

Tidligere var det vanlig at nyutdannete sykepleiere stod frem i nyinnkjøpt uniform på bildet fra avgangsklassen etter å ha fått sin offentlige godkjenning. Sykepleieuniform handler om tradisjon og kjønn. Den setter sykepleieren inn i en større sammenheng som medlem av en gruppe og profesjon som bærer av kvalitet og stolthet. Når Cherrybøkene leses i norsk sammenheng 60 år etter at de kom ut første gang, fremstår bruken av sykepleieuniformenpå bildene som både iøynefallende og tankevekkende. Respekten de nyutdannete sykepleierne møtes med handler også om hvordan sykepleiefaget visualiseres blant annet gjennom uniformen. I seriens andre bind «Cherry finner drømmeprinsen» utroper den nyslåtte sykepleieren Gwen:

«Jeg vet i hvert fall en ting, og det er at å komme med aspiranttrinnet over i blått og hvitt og med kappe på toppen, har gjort atskillig godt for min selvtillit.»

Hun senket boken og dro fingrene gjennom det røde håret. «Dessuten vet jeg en ting til, i tilfelle noen er interessert i å høre den: Har dere ikke lagt merke til at det er noe annet med de eldre søstrene og doktorene nå som vi har kappene? De stoler på oss! Vi er ikke lenger uvitende skapninger.»

De seks første bøkene – krigsbøkene

Krigstjeneste står sentralt i nyere amerikansk historie og kultur. På en rundtur i amerikanske stater har jeg overalt funnet minnesmerker knyttet til innsatsen amerikanske kvinner og menn har gjort for sitt land og amerikanske interesser. Stoltheten over å ha gitt sitt bidrag til landet kommer også godt frem i Cherry-serien.

Forfatteren Helen Wells startet skrivingen da USA for alvor ble trukket med inn i den andre verdenskrig. I de første bøkene legger Wells vekt på hvor viktig det er at både menn og kvinner står sammen mot en ytre fiende. Den ytre fienden er i hovedsak Japan og i mindre grad Tyskland. Da bøkene kom ut i USA var det viktig å skape en opposisjon som var villig til å stille opp og ofre sitt liv for landet.

Cherry får Kallet

Det er i dette landskapet at Cherry Ames starter sin sykepleierkarriere med trening på Spencer Hospital, atten år gammel. Cherry er usikker i sitt valg av yrke. Hun har hørt så mye negativ omtale.

«Hun følte seg ikke som hun var atten år og ferdig med gymnaset og nesten sykepleieelev. Til tross for at det hun drømte om og håpet på, var hun ennå ikke helt sikker på at sykepleien var det rette for henne. Alt hun hadde blitt fortalt, fór gjennom holdet hennes – en får se så meget lidelse, en må skrubbe gulver, en kan komme til å gi en pasient feil medisin, og alle de andre marerittene. Kanskje bare tull alt sammen. Cherry ville lære seg et ordentlig yrke. Ikke bare det, men hun ville gjøre nyttig arbeid, arbeid som det virkelig var bruk for. Hun interesserte seg for andre mennesker og hadde lyst til å gjøre noe for dem, på en nyttig og ordentlig måte. Men hadde hun alle de egenskapene som er nødvendig for å bli sykepleierske? Ville drømmene hennes kunne overleve de tre harde læreårene? Nå – det ville ikke vare lenge før hun fikk svar på det.»

Foreldrene støtter imidlertid valget hennes. «Fru Ames smilte. Far og jeg synes du har valgt nesten det fineste yrke som finnes. Og det mest nødvendige når det er krig. Vi er forferdelig stolte av deg. Og vi er begge sikre på at du kommer til å gjøre det fint, og greie eksamenene.»

Jeg finner oppofrelsen for land og folk mange steder i bøkene om Cherry. Behovet for sykepleiere og soldater blir etter hvert stort i USA. Det gjelder å motivere og appellere til grunnleggende amerikanske verdier. Når det gjelder behovet for sykepleiere i hæren fremheves det i «Cherry finner drømmeprinsen» at det å tjenestegjøre som sykepleier i hæren er det største noen kvinne kan gjøre. Andre steder knyttes det å være sykepleier i det mannsdominerte miljøet til rollen som søster og mor. Sykepleieren er soldatenes mor- og søstersubstitutt. Hun representerer det gode og varme, det omsorgsfulle, i en verden og hverdag der det handler om å drepe og å unngå å bli drept.

Plikten

Bøkene om Cherry har sterke moralske appeller til sykepleierne. Allerede i første bind får leseren med seg hvordan plikten i yrket internaliseres hos Cherry. Det er bestyrerinnen på  sykepleierskolen som formulerer ordene somblir så viktige for Cherry:

«Søster Reamer begynte med å fortelle dem at fra nå av var yrkeskvinner, og at de i sin opptreden måtte gjenspeile den verdigheten som lå i deres yrke. En sykepleiers første plikt, sa hun langsomt og veloverveid, er alltid å ofre seg for pasienten. Ordene sank inn i Cherry, og hun visste at hun aldri ville glemme dem. Likevel studerte hun på om det var mulig helt å kunne glemme seg selv og ofre seg for en pasient, og om drømmen hennes om å være en god sykepleierske kunne realiseres i det virkelige sykehuslivet»

Elevtiden

Atten år gamle Cherry Ames blir tidlig konfrontert med et system der disiplin råder på Spencer Hospital. Her er det ikke tvil om hvem som er sjefen. Pleierskene får ikke lov til å gå omkring på sykehuset som de vil, men bare på de anviste avdelingene. Det er kun seniorelevene som får ha radio på rommet.

Forventningene til det ytre slår sprekker.

«Søster Reamer anbefaler en tykk hvit genser når de skal ha nattjeneste. Ingen smykker, ikke høye hæler. Adskillige føtter blir i en fart stukket under stolene. Hvor ble det av romantikken når kjønnet ble nøytralisert på denne måten?»

Bestyrerinnen legger lista høyt: «Og hva kappene angår, «, sa bestyrerinnen med et smil, «så vil dere få kappene dersom dere kan greie dere gjennom den tre månedes aspiranttiden. Da er dere flyverferdige sykepleierskeelever. La meg bare til slutt minne dere om at dere kommer til åtrenge god helse, intelligens, uselviskhet, tålmodighet, takt, godt humør, medfølelse, dyktighet og ordenssans, pluss nok av energi til hardt arbeid.»

Nurse Corps

Cherrys deltakelse i krigen starter i Mellom-Amerika før hun sendes til Asia der kampene er intense. Cherry Ames og alle hennes Spencer-klassekameratene stiller opp som frivillige til hærens Nurse Corps. De gjennomgår anstrengende grunnleggende opplæring, og blir sendt for å arbeide på et base-sykehus i Panama. Her kommer Cherry på kant med hærens regelverk. Det provoserer, men hun er viljesterk og oppnår stort sett det hun ønsker.

Før hun og de andre Spencer-sykepleierne blir sent ut til krigsinnsats har de fått med seg klare budskap om sin rolle. «Akkurat nå er det det viktigste arbeidet av alle. Det er sannsynlig at det vil bringe dere langt ut i verden, og dere vil være med å skrive historie. Og det er ikke bare en midlertidig krigsjobb. Etter krigen vil det være bruk for pleie av veteraner. Og i de krigsherjede landene vil det bli gjenreisningsarbeid og bruk for sykesøstre for å hjelpe alle de utsultete menneskene til å bli friske igjen.»

Rollen som sykepleier settes her inn i et større perspektiv – ikke religiøst, men sekulært i forhold til de utfordringer verden står overfor i kampen mot nazismen og fascismen. Begrepene fascisme og nazisme nevnes for øvrig sjelden i bøkene. Det er heller ikke mulig å finne klare religiøse føringer hos Cherry og hennes medsøstre. Deres idealisme bæres oppe av en genuin humanistisk holdning i beste Røde Kors- tradisjon.

Sykepleier og soldat

Bøkene som omhandler krigen legger vekt på sykepleiernes oppofrelse og krav. Begrepene sykepleier og soldat kobles sammen. En sykepleier er en soldat i fredstid, heter det. Alle sykepleiere skal ta mødrenes plass der ute i krigen, og sykepleierne skal bruke sitt liv slik at andre kan få leve. Det er det største noen kvinne kan gjøre, heter det.

Det er særlig seriens bind 3 til 6 som direkte omhandler krigen og krigshandlinger, med bøker som «Cherry – de såredes venn». Selv om leseren får beskrevet alvorlige skader og død, fremstår krigen likevel mindre grusom enn det vi i dag vet om krigshandlingene i Asia og Europa. Det er jo særlig krigen i Asia som er i fokus.

Cherrys praktiske sykepleierorientering gjør henne i stand til å takle selv de vanskeligste situasjoner. Hun møter ulike type krigsskader. De er både av fysisk og psykisk karakter. I «Cherry blir oversøster» gis det for eksempel en god beskrivelse av atferden til og tausheten som preger en soldat som har opplevd såkalt granatsjokk. Skadene og lemlestelsene fremstår imidlertid aldri helt realistiske.

Flygende engler

Cherry blir forfremmet til oversøster, hun får blant annet ansvar for evakuering av et sykehus på en jungeløy i Stillehavet og blir testet under ild og bombardement. Hun forflytter seg imidlertid allerede i neste bind, «Cherry på vingene», til England. Der er hun løytnant i flyvåpenet. Flygende engler, blir de luftbårne sykepleierne beskrevet som. Oppdraget i England er å evakuere sårede soldater fra kampområder på kontinentet. Hun er i krigssonen der kamper foregår og blir beskutt. Krigens grusomheter er imidlertid nedtonet. Vi leser heller ingen steder om utryddingen av jøder, sigøynere og kommunister. De verste utslagene av krig og et totalitært styresett blir leseren skånet for. Slik var det også når det gjaldt krigen i Asia. Var det fordi forfatteren ikke ville skremme fremtidige frivillige og soldater? Eller fordi dette ikke var aktuell tema for bøkenes potensielle lesere – unge kvinner fra middelklassen i USA?

Kunsten å glemme

Når krigen er over, må Cherry tilpasse seg fredstid. Hun vender hjem og blir sykepleier på et rehabiliteringssykehus. Her møter hun soldater som er blitt skadet i krigshandlinger. I historien trekkes sivilsamfunnet inn i større grad. Her går forelskelser hånd i hånd med ubearbeidete hendelser fra krigssonene. Hendelser fra krigsmarkene skulle det ikke snakkes om. Her var det bare å glemme. «Aldri skulle de snakke om det fryktelige de hadde opplevd under krigen» står det et sted. Menneskets mørke sider og kriminalitet dukker opp når det blir oppdaget at medisin på sykehuset er blitt stjålet. Jakten på gjerningsmannen er det bærende element i historien. De gode og oppofrende sidene formidles både gjennom evnen til å forelske seg og hjelpe syke som ikke er en del av militæret. Cherry skjønner betydningen av nærhet og dialog. Som terapi for en ung gutt med fordøyelsesproblemer forteller hun historier.

Etterkrigstiden

De øvrige bøkene i serien henter handlingene fra ulike sider av det amerikanske samfunnet i etterkrigstiden. Sosiale ulikheter kommer frem, men analyseres ikke. I bøkene fremstår sosiale ulikheter som naturlige og skapt av individet selv.

Etter anstrengende år i hæren velger Cherry å ta del i privat pleie. Det amerikanske samfunnet har en høykonjunktur. Mange har råd til å betale for privat helsetjeneste. Cherry er imidlertid ikke så nøye når det gjelder betalingen. Hun drives frem av oppofrelse og idealer slik hun også ble motivert til å tjene nasjon og folk i krigsårene. Cherry er godheten selv. Det er det imidlertid ikke alle som her. Menneskers griskhet er til stede som en ondskapens dimensjon i de fleste av bøkene. Det er ikke lenger gode og dårlige nasjoner, men gode og dårlige enkeltindivider.

Helsesøsteren

1950-årene er en periode i amerikansk helsepolitikk preget av forebyggende helsearbeid. Den rollen går Cherry også inn i: «Cherry blir helsesøster ». Hun drar til New York sammen med medsøstre fra Spencer-sykehuset. Mysterier oppstår og igjen tar Cherry saken. Deler av de fattiges virkelighet kommer til uttrykk, men overfladisk. Det er Cherry som får det vanskeligste distriktet. Hun ser hva det betyr for mennesker å miste arbeidskraften og arbeidsgleden.

Cherry beveger seg uproblematisk mellom samfunnets ulike sosiale lag. Etter å ha blitt konfrontert med den sosiale virkeligheten i New York, møter hun i «Cherry til sjøs» rikfolk med problemer på et glamorøst cruiseskip. Hovedtema er jakten på en sjelden ambra. Innenfor rammen av jakten på det forsvunne smykket dukker sykepleiefaglige forhold opp. Cherry veileder en av passasjerene som har en syk ektemann. «Jeg skal lære Dem hvordan De skal bade ham mens han ligger i sengen og hvordan De skifter lakene uten å flytte ham. Han vil sikkert like det.»

Utfordringene i helsevesenet er mange. Det trengs folk. Veldedighetens USA tilbyr løsninger. Cherry utbryter at «Hundrevis av de såkalte sosietetskvinner arbeider i sykehusene og gjør en utmerket innsats. Vi ville ikke klart oss uten dem.»

Det gode i mennesket

Cherry tror godt om menneskene. Hun tror godt selv om de kriminelle. «Fengsel ville ødelegge noe i en mann som ham.», hevder Cherry om tyven på cruiseskipet der hun arbeider. «Forbrytere skal sannelig komme på den grønne gren om dere kvinner skal overta loven», får hun til svar fra skipets mannlige skipslege.

I de kommende bøkene følger vi Cherry som barnesykepleier, nattsykepleier og distriktssykepleier i et fattig område i Kentucky-fjellene. Cherry er igjen helten og bæreren av det gode. I boken «Cherry som klinikksykepleier » (bind 13) står hun overfor en av sine mest dramatiske utfordringer. Hun kidnappes på vei ut fra sykehuset der hun arbeider. Hun får bind for øynene og føres til et hemmelig sted der hun tvinges til å bistå under operasjon med revolver pekende mot sitt hode. Det er en kriminell som er skutt i beinet og må opereres. Sentralt i hennes bevissthet står budskapet om at intet liv er så dårlig at det ikke er verdt å redde det. Hennes hjelpsomhet og opptatthet av pasienten redder henne også denne gang. Hun løser det kriminelle mysteriet der hennes egenskaper som medmenneske og sykepleier har vært viktige.

I bind 15 arbeider Cherry i eldreomsorgen. Scenen er et privat hvilehjem for eldre. Her handler konfliktene om arv, rikdom og rettferdighet. I «Cherry som detektiv» er hun kontorsøster og involveres i et valg på ordfører og krangel.

I de øvrige bøkene er hun henholdsvis skolesøster, sykepleier i et departement som har ansvar for eldre antikviteter, sykepleier i en sommerleir i Pennsylvania, sykepleier ved en revmatologisk avdeling og en kanadisk øy der smugling er en utfordring. De uverdige ungpikebøkene som «alle» leste.

Cherry-bøkene ble ikke kjøpt inn på bibliotekenes innkjøpsordning. De var ikke «verdig litteratur» for et kulturelt orientert publikum. Men det er viktig å merke seg at forfatteren Helen Wells var opptatt av at kvinner skaffet seg en selvstendig karriere. På den måten kan bøkene også leses som uttrykk for et progressivt syn på kvinner og kvinners kamp for anerkjennelse. Perioden hun skrev i er jo ellers kjent som «husmødrenes periode». Å være hjemme hadde status og var normalt for de fleste kvinner.