fbpx - I ytterste konsekvens kan det ende med dødsfall Hopp til hovedinnhold

- I ytterste konsekvens kan det ende med dødsfall

At ufaglærte sommervikarer deler ut medisiner kan få fatale følger, mener Lisbeth Normann, som nylig gikk av som forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

I utgangspunktet er det bare sykepleiere og hjelpepleiere med medisinkurs som kan dele ut medisiner ved sykehjem. Men med mange sommervikarer i feriemånedene og få fast ansatte på jobb, kan derimot virksomhetslederen gi de ufaglærte tillatelse til medisinutdeling.

– Hvis lederen mener at ferievikarene er kompetente, er det tillatt, sa Lisbeth Normann i en kommentar til Sykepleien, like før hun gikk av som forbundsleder i november.

Forskriften for legemiddelhåndtering sier at ved utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasient, kan virksomhetsleder også benytte helsepersonell som ikke fullt ut innehar den erfaring eller kompetanse som utdannede sykepleiere og hjelpepleiere har.

 

Ikke optimalt

En fersk FAFO-rapport, tidligere omtalt i Sykepleien, viser at av 4000 spurte sykepleierne i eldreomsorgen, mente 80 prosent at deres institusjon er for dårlig bemannet, særlig i helger, høytider og på kvelden Så i travle sommermåneder der sykepleierne kanskje er alene på jobb med mange ufaglærte, blir det til at ufaglærte deler ut medisiner. Ifølge Normann kan følgene bli fatale: 

– I ytterste konsekvens kan feilmedisinering ende med dødsfall. Hvis utfallet ikke er så dramatisk, kan pasientene få ulike reaksjoner på for mye, for lite eller feil legemiddelinntak.

Fastlege Elling Bergland i Fredrikstad viser til at vanligvis tolereres de fleste medisiner av alle.

– En feilmedisinering vil i beste fall ikke gi besvær eller gi lettere ubehag uten blodtrykksforandringer, hjerterytmeforstyrrelser, besvimelse eller andre alvorlige symptomer.

Han bekrefter også at det kan skje alvorlige hendelser:

– Det kan skje ved utdeling av nervemedisiner eller diabetestabletter der bevissthet og atferd endres.

Dersom medikamenter som er dosert til én gang per uke gis hver dag i stedet for den ene gangen i uken, kan konsekvensene for liv og helse være store. Det samme gjelder hvis pasienter feilaktig får medikamenter som man vet kan gi allergiske eller atypiske reaksjoner hos dem, eller hvis tablettene ikke skal kombineres med noe de bruker fra før.

 

Hvem er kvalifisert?

Det overordnede ansvaret dersom noe går galt, hviler på virksomhetslederens skuldre. Det er også lederen som tar avgjørelsen om hvem som er kvalifisert til medisinutdeling eller ikke.

– Virksomhetsleder skal kartlegge de ansattes kompetanse og sikre at det til enhver tid er ansatte på jobb som kan innfri pasientenes rett til helsehjelp. Hvem som er kvalifisert til å dele ut medisiner må skje etter en konkret vurdering av situasjonen og kvalifikasjonene til personen som delegeres oppgaven. Tildelingen forutsetter at personellet er gitt nødvendig opplæring for å kunne utføre oppgavene på en faglig forsvarlig måte. Det må gis nødvendige instrukser og føres et visst tilsyn med vedkommende, sier Lisbeth Normann.

– Hvordan kan virksomhetslederen vite hvilke nyansatte som er kvalifisert og ikke?

– Det er opp til virksomhetsleder å avgjøre om det er et for stort ansvar for den ufaglærte – og dette skal foregå i dialog med de ansatte. Virksomhetslederen er administrativt og faglig ansvarlig for legemiddelhåndteringen. Men det fratar ikke helsepersonellet det individuelle ansvaret for en forsvarlig yrkesutøvelse.

Bergland er skeptisk til at vikarer uten særlig kompetanse for medikamentutdeling faktisk får lov til å gi ut medisiner.

– Lederen har det juridiske ansvaret hvis noe går galt under medisinutdelingen.  Alle formildende omstendigheter som travelhet, vikar, ukjent person, ny i jobben, og andre akutte hendelser, fortrenges av det faktum at utdeler ikke har kompetanse.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse