fbpx Ønsker debatt om epidural Hopp til hovedinnhold

Ønsker debatt om epidural

MER INSTRUMENTELT: Solfrid Forbord sier jordmødre mister ferdigheter ved økt bruk av teknologi.

Epidural skaper dilemma for jordmødre, mener Solfrid Forbord.

– Bruk av epidural øker, sier Solfrid Forbord, jordmorkoordinator på Rikshospitalet.

– Også ved normale fødsler.

Mens epidural tidligere bare ble brukt på medisinsk indikasjon, er denne formen for smertelindring nå en akseptert del av en normal fødsel.

Hun visste at jordmødre kan påvirke bruken, og ville finne ut hva som styrer om kvinnen får epidural eller ikke.

Studie

Det ble til masteroppgaven «They need to be satisfied. User Participation in Labour, as Reflected by the Midwifes».

Hun gjorde en kvalitativ studie med sju jordmødre. De jobbet på både små og store fødeavdelinger, var i ulike aldre og fra alle deler av landet. De ble dybdeintervjuet og bedt om å beskrive fødsler der det ble brukt epidural og fødsler der det ikke ble brukt.

– Studien er liten, påpeker Forbord.

– Funnene kan ikke generaliseres, men de gir en indikasjon og jeg håper de vekker debatt.

Risiko

Alle jordmødrene understreker risikoen ved å gi epidural. De mener det er altfor mange instrumentelle fødsler.

Epidural kan blant annet gi lengre utdrivningsfase og dempe trykketrangen.

– De tenker på barnet og viser til at epidural gir hyppigere bruk av tang og vakuum, sier Forbord. Vakuum og tang er det som i størst grad assosieres med negative fødselsopplevelser.

– Jordmødre opplever et dilemma når de ser at kvinnen kan føde raskt og greit, men epidural allerede er avtalt. De er opptatt av å gi kvinnen en god fødselsopplevelse, og ønsker derfor ikke å overtale dem til å la være, sier hun.

– De er redde for å få en misfornøyd kunde.

Ikke lyst

«Vi er enige om at mange som ber om epidural, de hadde kanskje klart seg uten», sier en jordmor i studien.

«Men det er ikke alltid tidspunkt å endre den avgjørelsen når de kommer i avdelingen. Hvis de er over 4 cm og har gode rier – så ringer jeg på epidural selv om jeg ikke har lyst. Vi synes det er så synd at de har bestemt seg før de kommer til fødsel. Det har noe med svangerskapsomsorgen å gjøre.»

Bestemmer

– Brukermedvirkningen er veldig sterk, påpeker Forbord.

– Det er veldig tydelig at kvinner som har bestemt seg for epidural når de kommer til sykehuset, får det.

Hun mener epidural ikke bør avtales på forhånd, men vurderes underveis.

– Jeg håper jordmødre i svangerskapsomsorgen ser på rollen sin, sier hun.

– Og i større grad informerer kvinnen om konsekvensene av å få epidural.

Hun tror mange kvinner ser på epidural som en lettvint løsning.

– Men det er ikke så lettvint.

Hun understreker at hun snakker om friske kvinner med forventet normale fødsler. Ikke kvinner med fødselsangst.

Vurdering

Kvinner som har bestemt seg for epidural, blir i liten grad informert om risikoen. Men når kvinnene ikke uttrykker så sterkt ønske om epidural, kommer de faglige vurderingene.

– Da veileder jordmødrene kvinnene gjennom hvilke vurderinger de gjør før det tas en beslutning om epidural. Kvinnene får selvsagt siste ord.

– Overrasker funnene deg?

– Det er veldig tydelig at jordmødre balanserer ulike behov. Det virker som om brukermedvirkning er viktigere enn synet på fødsel som en naturlig hendelse.

Hun presiserer at epidural i mange tilfeller kan være et godt hjelpemiddel.

– Jeg er ikke imot epidural.

Bekymret

Eva Sommerseth, leder av Jordmorforbundet, ønsker en debatt velkommen.

– Jeg er bekymret for svangerskapsomsorgen, sier hun.

– Den er god nok på det medisinske, men ikke på å forberede kvinner på å føde barn.

Hun viser til redusert antall kontroller og få jordmødre i kommunene.

– Det er ikke tid til å forberede kvinner på konsekvenser av epidural og hvor positivt det kan være å velge det bort, sier hun.

Hun ser en tendens til at svangerskap og fødsel ikke ses på som naturlige hendelser.

– Kvinner skal selvfølgelig ha rett til å bestemme, sier hun.

– Men vi som jordmødre skal ikke legge oss flate. Vi må diskutere bruken av epidural og annen teknologi, både i svangerskapet og under fødselen, mener hun.

– Og vi må også diskutere med de vordende foreldrene.

Tidspress

Et annet funn Solfrid Forbord gjorde, var at høyere tempo gir mer epidural.

«Tiden har mye å si», sa en jordmor.

«For flyr du imellom to pasienter, der egentlig begge to hadde trengt bare deg hele tiden. Da er det lettere å gå på den biten og så bare gi epidural, og så har dem det i hvert fall greit. Ikke noen god løsning, men noen ganger gjør vi det også. Det blir epidural, fordi det er lettere å gi den hvis man egentlig ikke har tid.»

Dette gjelder i større grad de store sykehusene enn de små. På de mindre sykehusene sier jordmødrene at de har bedre tid. De kan støtte kvinnen og være hos henne hele tiden.

– Dette mener jeg er en viktig diskusjon, sier Forbord.

Mister ferdigheter

Hun viser til at økt epiduralbruk gir jordmødre en annen rolle.

– Forskning viser at jordmødre mister ferdighetene til å veilede kvinner gjennom en naturlig fødsel, sier hun.

– Jordmødre blir gode på teknologi, ikke på den naturlige fødselsomsorgen. For eksempel kan jordmødre bli mindre gode på å skille patologiske rier fra normale.

– Denne utviklingen skremmer meg.

Tror på kroppen

Forbord er opptatt av at kvinner ikke må miste evnen til å føde.

– Alle kvinner må gi sine døtre, nieser og nabojenter troen på at kvinnekroppen er fint laget. Å føde er noe kvinner kan, sier hun.

Jeg er ikke imot epidural

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.