Rask hjelp for besvimte
Ved Sykehuset Østfold har landets første øyeblikkelig hjelp-poliklinikk for besvimte pasienter åpnet.
For noen timer siden segnet 17 år gamle Ine Larsen sammen på skolen. Selv husker hun ingenting, men både lærer, medelever og helsesøster forsøkte å vekke henne. Det var ikke første gang hun besvimte.
Ambulanse ble tilkalt, og hun havnet først i akuttmottaket, som så sendte henne videre. Nå er hun her, på den nyåpnete poliklinikken for besvimte, tilknyttet Korttidsposten og drevet av hjerteavdelingen på Sykehuset Østfold.
Poliklinikken har både timeavtaler, og som i dette tilfellet, øyeblikkelig hjelp.
Ine er en av de første pasientene som ble sendt hit. Klinikken
åpnet i slutten av april. På fagspråket heter besvimelser synkoper,
og det finnes flere kategorier og alvorlighetsgrader
(se fakta nederst i teksten). Grunnene til å åpne en egen behandlingslinje for pasienter som
har besvimt, er flere: – Besvimelser er ofte ikke farlige, og mange må gjennomgå
unødvendige og dyre undersøkelser etter en besvimelse, sier Mats
Åhrstrøm. Han har jobbet ved hjerteavdelingen i ni år, og har
videreutdanning i pacemaker-programmering. Han brenner både for
hjerter og besvimelser. Sammen med sykepleier Therese Orud og
kardiolog Maria Lorentzon Omstad er det han som har vært pådriver
for å få etablert denne poliklinikken. Orud jobber nå i
akuttmottaket, og sykepleier Sissel Solberg begynte ved
poliklinikken da den åpnet. Sannsynligvis billigere – Undersøkelsene ved besvimelser har tidligere ikke vært godt
nok systematisert. Det gjelder både for oss og ellers i landet. Vi
har gjort en kartlegging som viser at besvimte pasienter ofte
legges inn, og at det blir utført både billeddiagnostikk og
blodprøver uten at det har ligget en plan bak. Det er dyrt, og det
er ikke sikkert det avdekker risikopasientene blant de besvimte,
sier Åhrstrøm. – Vi håper dette kan gi pasientene et bedre tilbud, og at de får
riktig behandling. Vårt hovedfokus er ikke å spare penger. Men det
har nok hjulpet på vår argumentasjon for å få åpnet denne
poliklinikken at vi blant annet kan unngå unødvendige innleggelser
og undersøkelser, sier han. I forbindelse med åpningen av poliklinikken er det utarbeidet
retningslinjer for sortering og prioritering av de besvimte. Dette
er gjort etter en utprøvd britisk modell, som er presentert på
nettsiden Stars.org.uk. Åhrstrøm var selv med på en studietur til Newcastle og
Manchester for å se hvordan de organiserte sine behandlingslinjer
for besvimte pasienter. I Manchester er det en rent sykepleierdrevet poliklinikk – ved
Sykehuset Østfold ønsket de å ha både hjertelege og nevrolog med på
laget. – Modellen er tilpasset norske forhold, men den er forankret i
internasjonale guidelines. Vi håper også vi kan oversette
informasjonen på den engelske nettsiden Stars til norsk Det er vårt
neste prosjekt, sier Mats Åhrstrøm. Finner høyrisikopasienter – Alle pasienter som kommer inn i akuttmottaket etter
besvimelse, skal vurderes etter et flytskjema vi har kalt
«behandlingslinje for synkope». Høyrisikopasienter legges inn,
eventuelt etter konsultasjon med synkopeansvarlig lege eller
nevrolog, som vi også har tilknyttet poliklinikken, sier han. De pasientene som kan vente, henvises til synkopepoliklinikken
og får tilbud om time hos en av de to sykepleierne i løpet av to
uker. Alle skal da ha fått utført EKG og ortostatisk
blodtrykksmåling i akuttmottaket. Viktig sykehistorie En del av standardiseringen er at alle pasienter med forbigående
bevissthetstap uten kjent årsak skal vurderes av sykepleier ved å
bruke et standard spørreskjema. 17-åringen Ine er fremdeles litt pjusk under den store dyna, og
mor og far følger bekymret med mens sykepleier Mads Åhrstrøm
stiller spørsmål på rekke og rad: – Hvor lenge var du bevisstløs? – Var du på et folksomt eller trangt sted? – Var det varmt? – Sto du lenge? Hun svarer raskt og nesten uten betenkningstid. Mats Åhrstrøm stiller også noen spørsmål til foreldrene. Det var
flaks at de kunne komme samtidig, så han kan få så fullstendig
anamnese som mulig, både når det gjelder hva som skjer under
besvimelsene, og familiens sykehistorie. Etter at spørreskjemaet er gjennomgått, sier sykepleier Åhrstrøm
at han går ut et lite øyeblikk. Synkopeansvarlig lege skal ta
stilling til om Ine kan reise hjem, om hun skal tilbake for videre
utredning, eller om kontakten med poliklinikken avsluttes her og
nå. Mor Liv Kristine Halvorsen og far Odd Gunnar Larsen ser bekymret
på datteren. – Vi er litt spente, det har vært mange besvimelser de siste
månedene. Det er klart vi støkker når vi får beskjed om at hun er
hentet i ambulanse på skolen, sier de. – Vi håper vi kan få et svar. Ine nikker. Hun forteller at besvimelsesanfallene startet i
oktober. Legen har gitt henne en ME-diagnose, og alle tre stiller
spørsmål om besvimelsene kan ha sammenheng med denne. Ine utredes Sykepleier Mats Åhrstrøm kommer tilbake etter å ha konferert med
kardiologen. For Ine og foreldrene er det, tross alt, gode nyheter:
Ine skal utredes videre. Om to uker skal hun tilbake. – Da skal vi forsøke å framprovosere en besvimelse. Han forteller Ine at det er «verdens kjedeligste undersøkelse».
Hun skal først ligge, og siden stå i 45 minutter. Har hun ikke
besvimt etter en halvtime, får hun nitroglyserin, for å provosere
kroppen ytterligere. – Målet er å avklare om det dreier seg om vasovagal synkope, og
det blir for lite blod til hjertet, og ergo for lite oksygen til
hjernen. Det er en ufarlig tilstand, men det er viktig å lære seg å
kjenne igjen forvarslene. (Se faktaboks) Uken før skal hun til enda en undersøkelse på poliklinikken for
24 timers hjerteregistrering. Men først skal hun hjem. – Det skal bli godt, nå skal du få slappe av på sofaen i fred og
ro, sier foreldrene og ser på datteren. Kortvarig bevissthetstap, også kalt synkope. Det finnes flere
typer besvimelser: ››Reflex/vasovagal synkope: ››Ortostatisk synkope: ››Kardiell synkope: ››Nevrologisk synkope:
Brenner for besvimelse
Fakta besvimelse:
Økt vagustonus og sentral hemning av den sympatiske karmotstand
– som gir blodtrykksfall og eventuelt en bradykardi. For lite blod
til hjertet og for lite oksygen til hjernen fører til
bevissthetstap.
Årsak kan være at det er varmt, trangt eller lignende. Gir
klare forvarsler med blant annet kaldsvetting, kvalme og
svimmelhet.
Ufarlig.
Plutselig blodtrykksfall, kommer for eksempel om man reiser seg
for fort, eller i løpet av et par minutter etterpå. Årsak er ofte
diuretika og medisiner som påvirker blodtrykket.
Ufarlig
Kan skyldes strukturell hjertesykdom eller arytmi. Besvimelse
av denne årsaken kan være symptom på
potensielt livstruende tilstand.
Besvimelse som skyldes for eksempel epilepsi eller TIA.
Sjelden.
En undersøkelse fra All Party Parliamentary Group viser at så
mange som 74000 briter har en feilaktig epilepsidiagnose hvor de må
ta medisiner – kramper under besvimelsesanfall er vanlig ved
epilepsi, men også noe som ofte skjer ved besvimelser av andre
årsaker. taket. Dersom det er
mistanke om hjerneskade eller epilepsi, kontaktes
nevrolog.
0 Kommentarer