fbpx Usikker på screeningråd Hopp til hovedinnhold

Usikker på screeningråd

KVINNER OG CELLEPRØVER: Mellom 2004 og 2008 hadde 1452 norske kvinner gjentatte lavgradige celleforandindringer og negativ hpv-test. Kilde: Kreftregisterets rapport om hpv-tester i sekundærscreeningen mot livmorhalskreft (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Innstramminger i krefttesting skaper dilemma for patologer.

- Det er vanskelig å både følge nasjonal algoritme og ha en forsvarlig praksis, påpeker Tromsø-patologer.

Nå ber Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) Helsedirektoratet om råd. 

Bakgrunnen er at reglene for screening mot livmorhalskreft nylig er endret. Screeningen skal følge en nasjonal algoritme.

En regel som er strammet inn, er at kvinner med gjentatte celleforandringer på livmorhalsen og negativ hpv-test ikke skal kontrolleres med ny prøve før etter tre år. Det betyr at de går uten noen form for oppfølging i denne perioden. De sendes tilbake til ordinær screening.

Det har satt patologene ved UNN i en klemme.

 

Spørsmål

I et brev fra UNN til Helsedirektoratet, skriver UNN at sykehuset, for å følge nasjonal algoritme, har sluttet å anbefale ny celleprøve av kvinner med gjentatte celleforandringer og negativ hpv-test.

Dette har ført til flere henvendelser fra gynekologer og allmennleger, som lurer på om ikke alle kvinner med gjentatte celleforandringer skal følges opp, uavhengig av svar på hpv-test.

 

Kritikk

Tidligere var det rutine ved UNN å anbefale ny prøve innen ett år, dersom kvinnene hadde gjentatte celleforandringer. Dette gjaldt uavhengig av svar på hpv-test.

UNN har fått sterk kritikk for den hpv-testen de brukte før. Fra nyttår, da reglene for screeningen ble endret, har det ikke lenger vært lov å bruke den testen UNN brukte. Sykehuset har derfor gått over til en av testene myndighetene anbefaler. Ifølge myndighetene er denne testen så trygg at kvinner med celleforandringer og negativ hpv-test ikke trenger spesiell oppfølging.

 

Risiko

Men UNN viser til Kreftregisterets rapport om hpv-testing i Norge. Der går det fram at kvinner i denne gruppen har 5,6 prosent risiko for alvorlige celleforandringer og kreft etter tre år.

Ifølge UNN er det anbefalt internasjonalt at kvinner med mer enn 2 prosent risiko følges opp med ny celleprøve innen ett år. Det vil si at norske kvinner med nesten tre ganger så høy risiko som internasjonalt anbefalt ikke skal følges opp, ifølge UNN.

"På bakgrunn av dette er det ikke mulig å gi våre klinikere et konsistent begrunnet svar", står det i brevet fra UNN.

 

Ber om råd

"Hva anbefaler Kreftregisteret/Helsedirektoratet oss å svare? Skal vi kun henvise til nasjonal algoritme og unngå å nevne at Kreftregisterets evalueringsrapport har dokumentert at risikoen for disse kvinnene er for høy til å henvise tilbake til screening, og at disse kvinnene, ved å følge nasjonal algoritme, utsettes for en forhøyet risiko som vi som laboratorieavdeling er klar over?", spør sykehuset, som ønsker et snarlig svar.

 

 

 

 

 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.