Nå kommer sommerpasientene

KRAGERØ: Taxibåten er bestilt til 10.30 og værgudene bestemmer seg for å spandere litt solskinn på veien mot Skåtøy denne junidagen. Hjemmesykepleier Marianne Gautefald skal på jobb hos noen av de tidlige sommergjestene.

Les også:Kommuner vi elsker om sommeren
Les også:Hva har pasienter krav på?

10 minutter tar det fra Gautefald stiger om bord i taxibåten, til en rødmalt nasjonalromantisk perle åpenbarer seg. Gautefald hopper i land. Det gjør også en annen passasjer. Han skal fikse tv-antennen.

I hagen pusler Lillemor Bergene. Med et stort smil ønsker hun gjestene velkommen. De kvikke bevegelsene gjør sitt til at hun ser ut som en vaskekte friskus.

– Vil dere ha kaffe?

Hun viser vei inn i det rødmalte. Gautefald blir geleidet inn på soverommet til Gunnar Bergene. De hilser på hverandre og småprater. Det er første gang denne sesongen at Marianne Gautefald er her. Imens henter Lillemor Bergene frem medisinene mannen skal ha.

Sjokolade

Å kunne være på hytta er viktig for de to. I hjemkommunen Oslo bor de i en praktisk leilighet. Gunnar Bergene er ikke er så sprek til bens lenger. En ting Lillemor Bergene er helt sikker på, er at det er hyggeligere for ham å sitte og se på havet enn å se på tv.

Lillemor pusler rundt på kjøkkenet, lager kaffe og byr på sjokolade. En naturlig gest for konen til en tidligere sjokoladefabrikkeier. Etter en stund kommer Marianne Gautefald og Gunnar Bergene ut fra badet og inn på kjøkkenet.

– Det var godt, sier han og smiler varmt.

Lillemor har funnet fram yoghurt til ektemannen som setter seg ned ved spisebordet. Morgendagen diskuteres. Da skal de to dra tilbake til Oslo, og det praktiske må organiseres.

– Jeg fyller 90 år, så vi skal feire. Om et par uker skal vi tilbake hit, sier Gunnar Bergene.

– Vi har fått innvilget hjemmesykepleie i seks uker i sommer. Er ikke det flott, sier Lillemor Bergene.

Født her

– Finnes en typisk sommerpasient?

– Nei, konstaterer Gautefald.

Selv om de fleste sommerpasientene er eldre, er sykdomsbildet bredt.

– Vi kan ha alt fra kreftpasienter og dialysepasienter til eldre som bare trenger hjelp til stell. Det er alltid litt spennende foran hver sommersesong. Hvilke pasienter kommer? Hvilke behov har de? Hvem kjenner vi fra før? Og hvem kommer ikke i år? Det beste med å jobbe på denne måten er selvstendigheten og variasjonen det gir, sier hun.

Gautefald er selv født og oppvokst i Kragerø. Hun trives og synes hun er heldig som kan jobbe i skjærgårdsidyllen. For hjemmesykepleien i Kragerø er båt et vel så viktig fremkomstmiddel som bil.

– Men det er ikke alltid sol og stille hav, sier hun.

– Blir du sjøsyk?

– Nei, jeg klarer meg bra. Men det hender nok at enkelte vikarer kan bli litt preget i ruskevær, sier hun og smiler.

– Vi har noen fastboende på øyene som trenger hjemmesykepleie hele året. Om vinteren kan det være en utfordring om det fryser på. Vi har alltid klart å få det til. Noen ganger har vi måtte ringe til sykepleiere vi vet bor på samme øy og be dem droppe innom, sier hun.

Gi beskjed i god tid

Selv om alle kommuner har plikt på seg til å gi et pleietilbud også til sommerpasienter, er det viktig at folk melder fra i god tid.

– Det har med planlegging å gjøre. Noen ringer og sier: «Jeg kommer neste uke.» Hvis vi skal kunne gi et godt tilbud til alle som har behov for det, må vi planlegge god tid i forveien.

– Klarer dere å gi tilbud til alle som trenger det? Og å skaffe nok folk?

– Vi strekker oss i hvert fall så langt vi kan. Vi bruker en del vikarer. Mange svenske. Det som er positivt er at mange trives og derfor kommer igjen år etter år. Da blir det en kontinuitet, sier hun.

Når det gjelder økonomi, er det for Kragerø kommune som for alle andre kommuner: Knapt om ressurser.

– Vi kan ikke trappe ned om sommeren. Det skjer vel heller at vi må trappe litt opp. Der må jeg si at lederen vår er flink. Hun sier ifra når det ikke er mer kapasitet og vi må ha ekstra folk. Da hender det vel at budsjettene sprekker litt, sier hun.

Hjemmesykepleier Marianne Gautefald er ferdig med sitt besøk og morgendagens avtaler er gjort. Nå går hun ned til brygga hvor taxibåten plukker henne opp. Antennemannen er ikke klar ennå, så han avtaler å bli plukket opp senere.

– Det kan være litt vanskelig å planlegge når man er avhengig av taxibåt. Nå gikk det litt lang tid, så jeg rekker ikke spisepause før neste oppdrag. Jeg får spise litt under rapporten, sier hun og virker likevel glad og fornøyd.

– Det er fantastisk å komme til slike steder og møte slike folk, sier hun.

Utfordring

Antall «hyttepasienter» varierer fra år til år.

– Det er alltid spennende før hver sommer. De siste årene har vi ligget på 6 – 10 brukere, sier Mette Kjelstadli, lagleder for hjemmetjenesten i Indre by i Kragerø.

Hun innrømmer at sommerferieavvikling er en stor utfordring for den ordinære driften.

– Vanskeligheter med å rekruttere tilstrekkelig antall vikarer med nødvendig formell kompetanse, gjør at vi får kapasitetsproblemer. Øybesøk ganger 4 per dag er veldig krevende, i tillegg til alt det andre vi har av oppgaver. Det er også ofte vanskelig fordi vi må bruke taxi-båt til øyene. Vi prøver likevel så godt vi kan å tilfredsstille sommergjestene som kommer hit. Det viktigste er at det søkes i god tid og at arbeidsoppgaver er avklart og avtalt, sier Kjeldstadli.

– Hvordan budsjetterer dere?

– Vi har ikke eget budsjett for sommergjester, det går fra vanlig vikarbudsjett. Det utløses en del merkostnader i form av transportutgifter til taxibåt, sier hun.