Helse bak murene

I tre år har Helsedirektoratet jobbet med å revidere den nye veilederen til helse- og omsorgstjenester til insatte i fengsel.

Flere undersøkelser viser at innsatte har komplekse og sammensatte helseproblemer. De har høyere forekomst av både psykisk plager, rusavhengighet og somatiske plager. Undersøkelser viser også at insatte selv opplever sin helse som dårligere enn resten av befolkningen.

Høy kompetanse

Å behandle komplekse sykdomsbilder krever høy kompetanse. I Helsedirektoratets veileder står det derfor at: "Sykepleiere i fengselshelsetjenesten bør ha kompetanse på psykisk helse og rus."

Les: hele veilederen

Tall

• Kriminalomsorgen hadde i 2011 i alt 43 fengsler.
• Rundt 11 000 mennesker settes inn i fengsel hvert år, og det er til en hver tid cirka 3.700 innsatte i norske fengsler.
• I gjennomsnitt satt en innsatt som sonet en dom 134 døgn i 2011.
• Rundt 30 prosent av innsatte har utenlandsk statsborgerskap.

Les tema:Hva gjør psykisk syke i fengsel?

Sykdomsbilde i fengsel

En Fafo-undersøkelsen viser at halvparten av innsatte har en eller flere kroniske sykdommer. Det er dobbelt så mange som i befolkningen utenfor fengselsmurene.

En tredjedel av utvalget i Fafo-undersøkelsen betraktet seg som jevnlige brukere eller storforbrukere av alkohol. Seks av ti beskrev seg som narkotikabrukere.

Insatte mindre fornøyd

Bjørngaard utførte i 2009 en spørreundersøkelse blant innsatte i fengsler i Sør-Norge. Hovedkonklusjonen ble at innsatte er mindre fornøyd med helsetjenestene de mottar enn andre pasientgrupper.

Innsatte som har søvnproblemer eller psykiske plager, er mer misfornøyde med helsetjenestene enn andre innsatte.

Lovverk på tvers

Kriminalomsorgen og helsetjenesten har forskjellig mål. Uenighet oppstår derfor tidvis blant annet om når, hvor og hvordan innsatte skal motta helse- og omsorgstjenester, skjer.

Helse- og omsorgstjenestens målsetning er å innfri pasientens  rettigheter til nødvendige helse- og omsorgstjenester, mens soningsforholdene reguleres av straffegjennomføringsloven.

Krimialomsorgen trumfer helse

Det er kriminalomsorgen som har avgjørelsesmyndighet og vedtaksrett i fengselet etter straffegjennomføringslovens bestemmelser. Legens anbefalinger skal imidlertid gis  betydelig vekt.

Dersom fengselslegen vurderer den helsehjelpen den innsatte får som uforsvarlig, kan fengselslegen melde fra til fylkesmannen og be om en forsvarlighetsvurdering derfra. Dersom fylkesmannen er enig i fengselslegens vurdering, blir saken oversendt til det regionale kriminalomsorgskontoret for endelig avgjørelse.

Det regionale kriminalomsorgskontorets avgjørelse kan ikke påklages.