– Alle elsket Mandela

I 2008 var Thembeka Gwagwa og Ephraim P. Mafalo, henholdsvis generalsekretær og leder av det sør-afrikanske sykepleierforbundet, i Oslo.

Da var Nelson Mandela 90 når, og de visste de måtte forberede seg på at han ville dø. De hadde et følelsesladd forhold til hjemlandets første svarte president.

–  Han er elsket av alle, sa Mafalo.

Gwagwa.er fortsatt generalsekretær, mens Mafalo gikk av for et par år siden som forbundsleder det sør-afrikanske sykepleierforbundet Denosa (Democratic Nursing Organisation of South Africa).

For 35 år siden ble de sykepleiere i et rasedelt Sør-Afrika.

Dette fortalte de i 2008 i et intervju i Sykepleien:

Elsker Mandela
Etter at apartheid ble avskaffet i 1994, er en god del blitt bedre, men mye gjenstår.

– Det som har skjedd over mange århundrer kan ikke rettes opp i løpet av ti år.

I tillegg har nye problemer dukket opp, som emigrasjon av arbeidskraft.

– Spenningene er lavere. Men vi må hele tiden være på vakt mot forskjellbehandling - både når det gjelder rase, klasse, kjønn og etnisitet, sier Mafalo.

Gwagwa snur seg mot Mafolo og spør:

– Har du hvite i ditt college?

– Nei. Ikke hvite, ikke indiske, ikke fargede. Slike er det fortsatt på landet.

– Hva betyr Nelson Mandela for dere?

De blir først tause. Så begynner Mafolo:

– Det går ikke å være objektiv. Hele landet elsker ham. Han har slåss for oss. Han har tolerert og tilgitt dem som har påført ham lidelser. Han er 90, men vi håper han lever og lever og lever. Men dør han, blir han husket.

Gwagwa forsetter:

– Mandela har assistert meg.

I den første tiden i forbundet opplevde hun flere sammenstøt mellom hvite og svarte i kampen om posisjoner.

– Jeg hang et bilde av Mandela på kontoret, slik at jeg kunne se ham fra alle vinkler.

Hun kunne ofte kjenne hevnlyst etter møter.

– Da så jeg på Mandela og tenkte: "Hvem er jeg hvis jeg må hevne meg, når Mandela ikke måtte?" Da fikk jeg fred med meg selv og med folk. Mandela er noe nær Gud, sier Gwagwa.

 De to fortalte også at de aldri har pleiet hvite:

– Vi har aldri pleiet hvite
Gwagwa ble sykepleier i storbyen Durban i 1978. Hun ble lært opp på et godt utstyrt universitetssykehus og fikk sjokk da hun fikk sin første jobb på landet.

– Sykehuset der manglet alt. Jeg følte meg hjelpeløs.

Hun oppdaget fort at hvite og svarte sykepleiere ikke tjente det samme. Og de hvite fikk fast jobb, svarte fikk bare midlertidige jobber.

– Det var noe som ikke hang sammen her.

Hun holdt ut i to år. Så tok hun mer utdanning og begynte å jobbe på universitetet med helse og sikkerhet.

Denosa ble stiftet i 1992. Gwagwa ble generalsekretær i 1997.

– Jeg har aldri pleiet en hvit person, sier hun.

Bare svarte
Der har heller ikke Mafalo. Han utdannet seg på et misjonssykehus i landsbyen Polokwane. Alle på sykehuset var svarte, bortsett fra administrasjonen. Han var aktiv studentpolitiker, også som leder. Da han ble sykepleier i 1978, fortsatte han straks med videreutdanning i psykiatri. Etter hvert ble han lærer, som han fortsatt er.

– Jeg skjønte fort at jeg ikke kunne gjøre karriere som svart.