En spesiell ferie på Filippinene

Aina Skar (41) og samboer Geir skulle på ferie på Filippinene med avreise 9. november. 8. november herjet tyfonen øylandet. Hva skulle de gjøre? De dro. Og ferieturen ble til nødhjelpsarbeid.

I september hadde Skar opprettet en facebook-gruppe og samlet inn penger, så de kunne dele ut litt mat. Ikke visste hun da hvor nyttig de norske kronene skulle komme til å bli.

Aina Skar er til daglig sykepleier på akuttmottaket på Kongsberg sykehus.

Sykepleien intervjuet henne 25. november på telefon. 30. november kom hun hjem igjen til Norge. 

De bare reiste
–Det skulle være ferie?

– Jeg skulle ha 100 prosent fri. Jeg har en veldig hektisk hverdag. Jobber mye ekstra.

– Når dro dere?

– Da uværet slo til fredagen, satt vi hjemme og fulgte med på pc-en og CNN. Få timer før vi skulle på Gardermoen lørdagen kunne ingen gi oss svar på hva vi burde gjøre. Ikke UD heller.

– Hva avgjorde saken?

– Vi kommer kanskje ikke til Filippinene, tenkte vi, kanskje blir vi stoppet i Bangkok. Men vi finner ute av det, vi bare reiser. Vi pakket eget reiseapotek, tok med bandasjer og det vi hadde og begynte på reisen.

Øya var rasert
– Dere hadde allerede samlet inn penger?

– Målet før vi ante noe om tyfonen var at vi skulle bruke én dag til å dele ut ris.

– Er samboeren helsearbeider også?

– Nei, han har bare fått dette tredd nedover ørene.

– Dere ble ikke stoppet i Bangkok?

– Vi kom helt fram. På Cebu var det ikke så ille. Det hadde gått relativt få menneskeliv, velta noen trær. Målet vårt var øya Bantayan. Den var blitt rasert. Der ville vi ut, uansett.

– Det var ikke uansvarlig, synes du?

– Føler ikke det, jeg tenkte på sikkerheten vår. Det ble spådd ny tyfon og tre nye jordskjelv. Da ble Geir igjen på hotellet, mens jeg dro ut for å skaffe ris og hermetiske sardiner. De kan jo ikke bare spise ris, fisk i feit olje gir næring.

Ga mat til 700 familier
– Hvor er du nå?

– Vi kom tilbake til Cebu i dag. Har jobbet i drøye to uker.

– Hva har dere gjort?

– Ute på øyene var det helt tomt for mat. Vi tømte hjelpekontoen og fant ris og hermetikk i Cebu, en stor by. Vi fikk det over på en lastebåt, vi selv måtte vente til dagen etter. Så kom enda mer penger på grunn av facebook-gruppen. Så dro vi til Doong, en liten flat øy enda lenger ut. Vi handlet på apotekene, alt vi klarte å skaffe av strips og bandasjer. Vi fikk uhorvelig mye med oss ut. Jeg er stolt av at 700 familier har fått mat av oss.

Betente sår
– Har du behandlet folk?

– Mange.

– For hva?

– Mest sår- og kuttskader. Fjernet ting som hadde gått gjennom huden. Flygende objekter, biter av bølgeblikk. Sårskader er noe annet her enn hjemme. Et lite sår – etter tre døgn er det kjempeinfisert på grunn av insekter og varme. Sårene blir betent. Et lite sår på foten gjør vondt fra kneet og ned. Noen ga jeg antibiotika. Legehjelp fantes ikke.

– Du fikk brukt kunnskapene dine?

– I høy grad. Takk for elleve år i akuttmottak!

– Var samboer Geir stolt av deg?

– Han kjenner meg, så jeg tror ikke det. Jeg har alltid vært rufsete av meg. Men jeg ble veldig imponert av ham. Han bandasjerte og la på kompresser. Gjorde en god jobb.

Ble fulgt av væpna politi
– Pengene kom fram?

– Hver bidige krone. Vi kom lenge før andre organisasjoner. Det er litt stas, da. Folk var ganske desperate. Vi fikk ikke lov til å gå uten væpna politi. To fulgte oss. Jeg ba dem si at folk måtte forholde seg rolig, alle skulle få mat. Det gikk fint.

– Er dere friske og raske selv?

– Ja, helt til nå. Men nå har vi litt magekramper og oppkast. Vi hadde sikra oss med medisin som stabiliserer magen. Dårlig mage var jeg forberedt på. Og da passer bare bikinien bedre etterpå, haha.

– Og nå har hjelpeorganisasjonene kommet?

– Tyskere har satt opp en stor vannstasjon. De renser vannet og deler ut gratis drikkevann. Jeg har sett noen frivillige filippinere også. Men det er ikke lett å nå fram, dette er et veldig korrupt land.

Fra apati til handling
– Hvordan er tilstanden blant folk?

– Det var en enorm apati. Folk var som zombier. De satt helt stille med en unge i fanget. Huset hadde klappa sammen. Men så endret de seg: De begynte å rydde, så hva de kunne ta vare på. De begynte å bygge opp husene igjen. Daglig deles nå ut mat og vann. Hjulene ruller, andre kan ta over.

– Hva nå?

– Vi tar fly til Boracay. Skal bare sitte stille i vannkanten i tre døgn. Med litt ettertanke. Så hjem til Norge.

Tre tonn ris
– Hva har gjort ekstra inntrykk?

– Jeg er fryktelig rørt av alle de som satt inn penger på kontoen. Det ble 40 000 til sammen.

– Hvor mange sekker ris?

– Godt over tre tonn. Det ble ordentlige treningsøkter. Og 50 brett med hermetikk, 100 bokser på hvert brett. Det ble mengder.