Jobb mindre og tjen mer

Budskapet om at nordmenn må jobbe mer blir stadig repetert av norske arbeidsgivere og politikere. SSB-økonomene Erling Holmøy og Birger Strøm er ikke enige.

– Det er klart at vi har et valg. Jeg tror man drar slike slutninger om at vi må jobbe mer fordi det ikke er populært å øke skattene, sier Erling Holmøy, seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) til NRK Brennpunk t.

På anmodning fra NRK har forskerne regnet på hvilke konsekvenser det har for samfunnets og gjennomsnittsnordmannens økonomi dersom vi gradvis går fra en 7,5-timersdag til en 6-timersdag i 2060.

Les rapporten SSB: Må vi jobbe mer? Konsekvenser av mindre materialistisk vekst

Skattene må opp

– Det med produktivitetsvekst er nesten magisk. Vi vet ikke helt hva som skjer, men for hvert år blir samfunnet og bedriftene mer produktive. Det er nye teknologiske løsninger og effektiviseringer som gjør at vi yter mer per time, sier Holmøy.

Regnestykket til SSB-økonomene viser at det er mulig å oppnå både fordoblet kjøpekraft, mer fritid og samtidig bevare en velferdsstat på dagens nivå. Men det krever et upopulært politisk tiltak. Skattene må opp.

I dag går 37 prosent av en gjennomsnittlig husholdnings inntekt til å betale skatter på inntekt og formue. I dette tallet har SSB-forskerne tatt med arbeidsgiveravgiften som er en skatt på arbeid. I de første årene vi har foran oss, vil det være rom for skattereduksjoner. De offentlige utgiftene stiger nemlig ikke så mye før etterkrigsgenerasjonen for alvor blir pleietrengende rundt 2025–30.

Men etter hvert må skattene opp. Også dersom vi øker arbeidsinnsatsen slik pensjonsreformen oppfordrer til, regner forskerne med at det gjennomsnittlige skattetrykket for husholdningene må heves fra 37 prosent til om lag 40 prosent i 2060. Dersom vi ikke øker arbeidsinnsatsen, men totalt sett jobber som på dagens nivå, beregner Holmøy og Strøm at gjennomsnittsnordmannen må skatte om lag 45 prosent i 2060.

Dersom heltidsansatte gradvis trapper ned arbeidsinnsatsen mot en sekstimersdag i 2060, og deltidsansatte reduserer arbeidsinnsatsen prosentvis like mye, vil skattesatsen per husholdning måtte stige mer – og vil i 2060 ligge på 50 prosent.

– Jobber oss ikke i hjel

En av dem som har fremmet budskapet om at vi må øke arbeidsinnsatsen, er Anne-Kari Bratten, leder for Norges nest største arbeidsgiverforening Spekter.

– Vi jobber oss jo ikke akkurat i hjel i dette landet her, sier Bratten i Brennpunkt-dokumentaren «Kampen om tiden».

Spekter har i lang tid satt fokus på mobilisering av arbeidskraften. Dette dreier seg blant annet om å mobilisere nok og riktig arbeidskraft for å møte fremtidens behov for tjenesteproduksjon, skriver Spekter på sin nettside etter programmet.

Hver enkelt yrkesaktiv jobber mindre i Norge enn i mange andre europeiske land. Ser vi derimot på gjennomsnittlig arbeidsinnsats per innbygger, ikke bare blant arbeiderne, er bildet et annet: Da jobber vi mer enn snittet i EU. Kvinners yrkesdeltakelse, eldres innsats og lav arbeidsledighet er forklaringer på dette.

Hør debatten på Ekko

Brennpunkt-dokumentaren ble fulgt opp i debattprogrammet Ekko på NRK Radio i dag. Her debatterte Anne-Kari Bratten med Audun Lysbakken fra SV og Erling Holmøy fra SSB.