Hisser opp healere

Jonas Kinge Bergland snakker om akupunktur, homøopati, healing og sin egen tinnitus i showet Doktor Bergland og den alternative medisin. 

Lege

Han merker at hans form for helse-stand up interesserer folk. Men for noen år siden sa faren: «Skal du snakke om at du er lege igjen? Du burde snakke om noe annet». Bergland dro på turné med Sommerlatter, og brukte halvparten av tiden på medisin, resten på voldtekt. «Voldtekt er bra», sa faren. Etter showet sa Thomas Giertsen at det der var «jævlig fett». «Jeg skal ta ut de legegreiene», sa Bergland, som alltid blir veldig påvirket av faren. «Hva snakker du om», sa Giertsen. «Det er jo det som er bra. Det er et tydelig brand».

– Etterpå har jeg politisert det litt mer, sier han på kafé på Bislett midt i Oslo. Han kommer rett fra jobben som allmennlege.

– Før snakket jeg mest om å være lege og føle seg tjukk i huet. Nå skriver jeg om alternativ medisin, og det er noe jeg brenner for.

Vanskelig

Han vil ha både folk og bransjen selv til å tenke kritisk.

– Folk har ekte sykdommer og fortjener ekte behandling, ikke en sukkerpille som skal rette opp ubalanse i den indre energien. I homøopatien må du ikke komme og snakke om virus og bakterier, for alt skyldes energiubalanse. Det er visvas.

Som lege møter han mange som går til alternative behandlere.

– Det er litt vanskelig. Jeg vil gjerne de skal la være, men vil ikke fremstå som bedrevitende. Det er nok fordommer mot leger, særlig de mannlige og særlig de unge. Så jeg ligger i utgangspunktet litt dårlig an.

Han pleier å si: «Ok, du har vært hos en refleksolog og er blitt bedre. Den metoden har ingen dokumentert virkning. At du er bedre har ingenting med behandlingen å gjøre, men skyldes at du har tatt grep og gjort noe».

– Jeg liker å tro at de kjøper det.

Troverdighet

Forestillingen har ikke møtt mye motbør hos dem han kritiserer, med unntak av healere. I Fredrikstad stormet en scenen, tok mikrofonen og dro obskøne vitser på Berglands bekostning.

– De er blitt veldig sinte, sier han lakonisk.

– Det er nok fordi jeg mener det ikke går an å ha troverdighet som healer. I bunn og grunn sier jeg at faget deres består av ingenting.

Han smiler, men stemmen er alvorlig.

– De har en logikk om at jeg ikke har lov til å kritisere dem, fordi de ikke kritiserer meg. Men det er absurd. Hvis noen setter opp et verksted i parken her borte og skriver at de reparerer biler og ikke har kompetanse til å gjøre det, vil det bli stengt. Men når det gjelder helse er det helt greit.

Han mener politikerne har åpnet opp for valgfrihet på bekostning av troverdighet.

– Alternative behandlere får ikke reklamere med at det de driver med har effekt uten at den er dokumentert, men de får reklamere med at det kan ha effekt. Det er en nyanse som ikke er tydelig nok. Hos pasientene er både håpet og desperasjonen stor. Behandlerne trenger pasienter for å drive butikken sin, men er ikke ærlige med dem.

Oppsøkte

For å lage showet ble han nødt til å ta de alternative på alvor.

– Jeg gjorde ikke det først, og det funket ikke. Jeg måtte oppsøke dem.

Han bestemte seg for å bruke tinnitusen som han har hatt i mange år.

– Jeg ble faktisk interessert og gikk inn i det med åpent sinn, bedyrer han.

– Og med et håp?

– Nei, egentlig ikke.

– Hjalp det?

– Nei, sier han og ler.

– Den har blitt mye verre. Ikke på grunn av behandling, men fordi jeg snakker så mye om den. Før har den viktigste mestringsstrategien vært å late som den ikke er der, nå snakker jeg om den tre kvelder i uken.

– Prøvde du healer også?

– Ja, det var ganske avslappende, men flaut. Det ble VM i pinlig stillhet, men det går mer på min sosiale angst enn på healing.

Han strevde med ikke å stille kritiske spørsmål.

– Da jeg prøvde akupunktur, sa akupunktøren at «leveren er et blodorgan og er ying». Det er et veldig vasete språk. Hva snakker de om egentlig? Jeg har en kompis som er naprapat. Da jeg spurte ham om forskjellen på en fysioterapeut og en naprapat, svarte han at naprapaten manipulerer triggerpunkter. «Jaha», sa jeg. «Hva er triggerpunkter, er det nerver?» «Nei.» «Er det blodårer?» «Nei.» «Men da er det ingenting. Med andre ord er det en form for fysioterapi.» De to satt i bilen på vei hjem fra trening. Stemningen ble litt uggen.

– Er dere venner fremdeles?

– Ja, men vi jogger ikke sammen mer, sier han og smiler igjen.

– Poenget er at han er en flink behandler, flink til å prate med folk og han gjør mye med muskler. Men triggerpunkter fins ikke.

Han trekker på skuldrene.

Autoritet

– Du klarer å si noe om reservasjonsmuligheten også?

– Ja. Det er ganske morsomt å merke reaksjonen fra publikum. De ikke bare ler, men roper «yeah». Jeg sier at leger har kunstig autoritet. Hvorfor skal bare leger få reservere seg mot å gjøre noe som leder til abort? Hva med bussjåføren som kjører kvinnen på vei til aborten, hvorfor skal ikke han få reservere seg? Sånne type politiske vedtak sementerer denne autoriteten i stedet for å sikre pasienter rettigheter.

– Å være lege og stand up-er er ikke helt vanlig?

– Jeg har møtt en viss legeskepsis av typen «hvem er det den fyren tror han er». Men mange vet ikke så mye om hva jeg gjør. Leger er nok en yrkesgruppe som drar lite på stand up.

Han begynte i 2000, omtrent samtidig som han startet på medisin. Da var det mye «menn er sånn, kvinner er sånn», sex og underbukser. Han sier de elementene fremdeles er der, men det er blitt større rom for nisjer, som absurd og politisk humor. 

– Jeg har nok blitt litt helsenisjete, men har også gjort rare ting som å lese opp stilene mine fra tredje klasse. De handler om en dag på klubben og noen nisser, en elg og sånt. Historiene kan være ville, men de må ha en viss logikk, en narrativ holdning for å slå an.

Makt

– Lager du humor om sykepleiere?

– Jeg snakker om den konstruerte maktbalansen i helsevesenet, sier han og gliser bredt.

– Det er noen ting bare leger kan gjøre, og noen ting bare sykepleiere kan gjøre, selv om det ikke fins noen logikk i det. Sykepleiere er også nødt til å spørre leger om alt mulig, et «ok» fra en halvengasjert lege er definert som mer gyldig enn en selvstendig avgjørelse fra en som tenker selv.

– Hva liker du med stand up?

– Å få folk til å le, det gir en rusopplevelse. Og så liker jeg kontrollen. Som lege er man stadig usikker, og det hater jeg. Stand up-jobben er lettere å like enn legejobben.