Primær helse

Til neste år kommer en stortingsmelding om primærhelsetjenesten. I den anledning inviterte Helsedepartementet til innspillsmøte for å få så mange gode ideer på bordet som mulig. 

Statssekretær i Helsedepartementet, Lisbeth Normann, ledet møtet.

- Det var brukernes stemme vi ville få frem, sier hun.

Flytte makt

- Stortingsmeldingen skal tydeliggjøre samfunnsoppdraget til kommunene og ha en tydelig politisk profil på veien vi skal gå videre, sa Lisbeth Normann.

I auditoriet i Akersgata var representanter fra mange av helsevesenets interesseforeninger og arbeidstakerorganisasjoner møtt frem.

- Vi skal flytte makt til pasient og brukere. Det utfordrer og krever at de som jobber i helsetjenesten må tenke nytt, sa Normann.

Både Barneombudet, Mental helse, FFO, Norsk pensjonistforbund, Unge funksjonshemmede, Kontaktforum for brukere av helse- og omsorgstjenesterog Statens Seniorråd var blant de inviterte. De aller fleste trakk frem skolehelsetjenesten som et viktig tilbud som må styrkes.

Skolehelse

Den blå-blå regjeringen har foreslått å bevilge 200 millioner kroner for å styrke helsestasjon og skolehelsetjenesten i 2015.

-  Dere vil ikke øremerke midlene, hvorfor ikke?

- Det er kommunenes ansvar sørge for at disse tjenestene styrkes. Vi legger sterke føringer på pengene og kommer til å følge opp, sier Lisbeth Normann.

-  Hvordan vil dere gjøre det?

- Fylkesmennene har tilsynsmyndighet. De vil varsler oss dersom kommunale skolehelsetjenester eller helsestasjoner ikke drives forsvarlig, sier hun.

SKAL styrkes

I fjor tok Barneombudet kontakt med fylkesmennene for å sjekke om de hadde oversikt over om helsetilbudet til barn og unge var godt nok. Det viste seg at bare ett par av fylkesmennene hadde en slik oversikt.

-  Er dere trygge på at dere vil få beskjed etter Barneombudets kartlegging?

- Vi kommer til å sette sterkt fokus på dette. Vi mener at skolehelsetjenesten er et viktig tilbud som skal styrkes. Det trenger ikke nødvendigvis bety at alle pengene skal brukes til flere stillinger. Selv om helsesøstre er viktige, er det også andre yrkesgrupper som kan gå inn i dette arbeidet. For eksempel leger, psykologer og andre. Vi vil også følge opp dette tema i Folkehelsemeldingen som kommer til neste år, sier hun.

Ingen lov

-  Vil dere lovfeste en minstenorm slik at barn og unge får klagemulighet dersom de ikke får den tjenesten de har krav på?

- Vi trenger ikke en lovpålagt norm for at barn og unge kan klage på ordningen. De kan bruke eksisterende klageordninger dersom tjenesten er for dårlig, sier Normann.

Det mangler i dag rundt 800 helsesøsterårsverk for å oppfylle Helsedirektoratets minstenorm. I år har kommunene fått 180 millioner kroner til å styrke tjenesten. Det har så langt resultert i rundt 63 nye helsesøsterårsverk. Det er varslet i kommuneproposisjonen at regjeringen foreslår å bevilge 200 millioner neste år.

-  Hvor mange år har dere satt som frist for å nå minstenormen?

- Det er et spørsmål som bør stilles til KS. De bør innlemme dette som ett mål i sitt arbeid, sier Normann.

Profesjonsnøytralitet skal bort

Regjeringen skal også fjerne det profesjonsnøytrale lovverket.

- Vi skal stille kompetansekrav som skal knyttes opp mot de oppgavene som skal utføres i kommunehelsetjenesten, sier hun.

-  Hvor lang tid vil det ta før nytt lovverk er på plass?

- Arbeidet er påbegynt, men her er det mange som skal bidra med innspill. Vi skal sørge for at det nye lovverket "treffer" og passer inn i en moderne kommunehelsetjeneste. Innretningen vil vi beskrive i primærhelsemeldingen. Selve lovarbeidet vil skje etterpå. Det er et stort stykke arbeid som kan ta litt tid, men det blir i denne regjeringsperioden, lover hun.

Ingen planer i KS

- Har KS laget en tidsplan for å sikre at kommunene når Helsedirektoratets minstenorm i helsestasjon og skolehelsetjenesten?

- Nei, det har vi ikke, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Eide sier til Sykepleien at det ikke er KS sin oppgave å lage slike tidsplaner.

- Hvem sin oppgave mener KS det er?

- Det er den enkelte kommune sitt ansvar å legge planer for sin virksomhet. Vi har 428 kommuner som må vurdere sitt samlede ansvar innenfor alle områder de skal yte tjenester på, sier han.

I følge Eide sliter de aller fleste kommuner med stram økonomi.

- Først må de løse de lovpålagte oppgavene, blir det penger igjen kan de eventuelt brukes til formål som ikke er lovpålagt. Sykepleien må spørre hver enkelt kommune om de har – eller ønsker å ha - en tidsplan for å nå  den anbefalte minstenormen, sier han.

 
Kan ikke love stasning

Både de 180 millionene som kommunene fikk i år, og de 200 millionene kommunene eventuelt får til neste år, er frie midler. Selv om de kommer med sterke føringer.

- Pengene kommer med en forventing fra regjeringen, men det er fortsatt frie inntekter kommunene selv må prioritere bruken av for å løse alle sine oppgaver. Med dagens kommuneøkonomi vil nødvendigvis de lovpålagte oppgavene – særlig de som er knyttet til individuelle rettigheter – få førsteprioritet, sier han.

I følge Eide er det er rett og slett ikke mulig å gi noen garantier.

-Helsesøstertjenesten er en viktig tjeneste, men den er ikke den eneste viktige tjenesten i en kommune, sier han.

Si din mening

Lisbeth Normann har følgende oppfordring til sykepleiere som jobber ute i primærhelsetjenesten:

- Vi er på jakt etter gode, innovative, konkrete, spennende og lettfattelige innspill. Det er sykepleierne som sitter på mange av de gode eksemplene og løsningene på utfordringene tjenesten står over for, sier hun.

Har du gode ideer? Send dem på e-post til  HOD-primaerhelse@hod.dep.no