Ikke på bekostning av faglige krav

Sykepleieutdanningen prøver på lik linje med andre høyskoleutdanninger å legge til rette for studenter med funksjonsnedsettelser. Men hvor går grensen for tilrettelegging, uten at det går på bekostning av skikkethetskravene? 
Temaet ble tatt opp på Nasjonalt forum for skikkethetsvurderings seminar i Trondheim i oktober. På seminaret ble begrepene skikkethet og egnethet diskutert opp mot hverandre.

Skikket vs. egnet

– På møtet diskuterte vi om man kan være skikket med funksjonsnedsetting. Vi kom frem til at dette er begreper som ikke kan blandes. Det handler i stedet om å være egnet, forteller Toril Forbord, studieveileder og førstelektor ved Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. 
– Ved flere utdanninger er det opptak hvor man må passere fysiske krav. Vi diskuterte også om vi ikke må ha større krav til opptak ved sykepleierutdanningen. Det er foreløpig litt uenighet rundt dette, sier Forbord.

Faglige krav

Mange er kritiske til at personer med store funksjonsnedsettelser kan ta sykepleierutdanningen. Faget krever visse kunnskaper og ferdigheter. Samtidig må høyskolene forholde seg til loven. 
I universitets- og høyskoleloven, § 4-3, femte ledd står det: «Institusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium». 
– Det handler mer om individuell tilpasning og god individuell vurdering. Man skal selvsagt legge til rette for studenter med funksjonsnedsettelser, men samtidig er det dumt å utdanne noen som ikke får autorisasjon når de skal ut i jobb. Da er det bedre å veilede dem til noe annet før studiet starter, sier Forbord.
Kari Kildahl er skikkethetsansvarlig ved Høgskolen i Oslo og Akershus og sitter i arbeidsutvalget for Nasjonalt forum for skikkethet.
– Balansegangen mellom tilrettelegging og skikkethet er et spennende spørsmål for oss. Vi er opptatt av at de vi utdanner kan utføre arbeidet sitt. Vi skal tilrettelegge, men det må ikke gå på bekostning av de faglige kravene vi må stille til alle studenter, sier hun. 

Tolk

Foreløpig er det få studenter med behov for særskilt tilrettelegging som søker seg til sykepleieutdanningen. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har Forbord bare hatt én student med nedsatt funksjonsevne som har fullført hele studieløpet. Studenten hadde nedsatt hørselsevne, og fikk tilrettelegging i form av tolk og tilpasset praksisplass.
– Studenten var veldig klar over egen funksjonshemning, og brukte også utdanningen som del av en mastergrad. Dette var en veldig dyktig student. Det fungerte i dette tilfellet, men det ville nok ikke gjort det for alle, sier hun.
Også Høgskolen i Oslo og Akershus og høgskolen Diakonova har hatt studenter med behov for tolk. Studieleder for bachelorstudiet ved Diakonova, Hilde Øieren, påpeker at det er viktig å vurdere hver enkelt student og ikke tenke diagnoser. 
– Personer med funksjonsnedsettelser har svært ulike behov for tilrettelegging og eventuell bruk av personlig assistent og tolk. Samtidig må vi ta hensyn til pasientene når studentene møter disse i praksisstudiene, og det er ofte her man møter de største utfordringene rundt denne problemstillingen, sier hun.