fbpx Hvem skal komme til hvem? Hopp til hovedinnhold

Hvem skal komme til hvem?

Bildet viser spesialkonsulent Bente Tveit i Nordre Aker hjemmetjeneste

I Oslo har hjemmetjenesten legemiddelgjennomganger på fastlegenes kontor. Men bydel Nordre Aker ber legene komme til dem i stedet. Det har så langt ikke vært noen suksess.

Alle pasienter som tar fire eller flere legemidler skal ha minst én legemiddelgjennomgang i løpet av året. Nå har seks private og 15 kommunale hjemmetjenester i Oslo lært om tverrfaglige legemiddelgjennomganger og samstemming av legemiddellister i regi av Utviklingssenter for hjemmetjenester. Oppskriften er basert på en metode utviklet sammen med Pasientsikkerhetsprogrammet, og involverer både sykepleiere, lege og farmasøyt. Resultatene har vært gode, som Sykepleien skrev om i august i fjor.

Muhammed og fjellet

Også hjemmetjenesten i Nordre Aker har begynt med legemiddelgjennomganger, etter at spesialkonsulent Bente Pedersen Tveit deltok i læringsnettverket for å lære metoden.

Hun forklarer at de ikke har mulighet for å bruke den innleide farmasøyten effektivt ved å dra ut til alle fastlegenes kontor, slik de andre bydelenes hjemmetjenester gjør. I stedet inviterer de legene til seg når de skal gå gjennom pasientenes legemiddellister for samstemming og oppdatering.

– Vi har 62 leger her og kan ikke reise rundt til alle. Det er noe med Muhammed og fjellet. Det krever mye ressurser for oss å dra ut. Vi er mange, siden vi vil at flest mulig herfra skal være med, mens fastlegen bare er én per pasient, sier Tveit.

8 leger på 35 møter

Nordre Aker har hatt 35 legemiddelgjennomganger siden de begynte med det i høst, og av dem er det bare åtte som har hatt lege til stede.

– Halvparten av legene er positive, men bare en fjerdedel kommer. Vi har 62 leger tilknyttet oss nå, men kan teoretisk ha 480, som er for hele byen. Det blir uansett veldig mange legekontor å besøke, sier Tveit.

Hun opplyser at legene oftest får vite om møtet i god tid siden hjemmetjenesten kjøper farmasøytene inn fire til seks uker frem i tid, så kort frist er neppe grunnen til at de ikke kommer.

– De har mange grunner for ikke å komme til oss. Noen sier de har styr på det selv, andre sier de ikke har tid og ikke ser effektiviteten i dette. Enkelte er også litt motstridige til å komme hjem til pasienten når det er behov for det. Da har vi brukt legevakten, noe som ikke er optimalt.

– Uklare samarbeidsrutiner

– Hvordan sikrer dere at legene som ikke kommer på legemiddelgjennomgangen får informasjonen fra møtet?

– Vi lager et referat sammen med farmasøyten, og det er opp til legene å bruke våre innspill i samarbeid med bruker og hjemmetjenesten.

Tveit understreker at de stort sett har veldig gode relasjoner til legene og at de fleste er fornøyd med at hjemmetjenesten engasjerer seg i legemiddelbehandlingen. Men hun ønsker det var færre leger å forholde seg til og at disse legene hadde geriatrisk spesialistkunnskap.

– Vi har jo fastlegenes dårligste pasienter. Samfunnsmessig har vi en stor utfordring på akkurat dette området. Det løses i små kommuner, men i de store blir det et problem.

– Hvilken løsning ser du for deg?

– Ikke noe som er realiserbart her og nå, men jeg kunne ønske at brukerne våre var knyttet opp til få leger som hadde geriatrisk spisskompetanse. Uansett: hovedproblemet hos hjemmetjenesten i dag er uklare samarbeidsrutiner mellom leger og sykepleiere omkring bruker. Vi kunne samarbeidet bedre, sier Tveit.

– Legene går glipp av en ressurs

Ingri Østensen har ledet læringsnettverket hvor bydelenes hjemmetjenester og de fleste bydelsoverlegene har deltatt. Hun synes det er greit at Nordre Aker har valgt å invitere legene til seg fremfor å reise ut på legekontorene selv.

– Det var bra at de tok formøte med tillitsvalgte leger først og loddet stemningen. De tillitsvalgte legene anbefalte denne løsningen for dem. Det er spennende at folk tør å tenke nytt. Da får vi se hvordan det fungerer.

– Hva synes du om at bare en av fire legemiddelgjennomganger har lege til stede?

– Det er utrolig synd at legene går glipp av denne ressursen som det er å kaste ball med farmasøyt og få hjemmesykepleiernes observasjoner av pasienten i sitt eget hjem. I tillegg er det tidsbesparende. En fastlege fortalte meg at han sparer 10-15 minutter med å ta en tverrfaglig legemiddelgjennomgang i stedet for å gjøre det selv.

– Har de andre bydelene mer suksess med legenes deltakelse på møtene enn Nordre Aker?

– Siden de drar ut til legene, blir det ikke holdt legemiddelgjennomganger uten legene. Men det er heller ikke alle legene som ønsker disse møtene på sitt kontor. Hvor mange som har sagt nei til slike møter, har jeg ikke oversikt over, sier Østensen.

Hun påpeker at fastlegene har krevende arbeidsdager hvor de blant annet er pliktige til å delta på NAV-møter i forbindelse med sykmeldinger.

– Noen har gode grunner for å utsette møtet, andre kvier seg for å ha dem av ulike grunner. Kanskje vi ikke har forklart godt nok hva hjemmetjenesten og farmasøyten kan bidra med.

Ressurskrevende

Gro Bjartveit er spesialist i allmennmedisin og en av de åtte fastlegene som har deltatt på tverrfaglig legemiddelgjennomgang hos hjemmetjenesten i Nordre Aker.

– Det var veldig allright å få en gjennomgang av totalsituasjonen for pasienten, og jeg er absolutt positiv til at vi skal gjøre dette fremover også, selv om det er en enorm ressursbruk. Vi var fem stykker og brukte godt over en time, men da diskuterte vi mer enn bare legemidlene. Tiltaket bør bare brukes på de mest kompliserte pasientene. På de enklere pasientene holder det at vi kommuniserer via de elektroniske PLO-meldingene, sier hun.

Bjørn Sletvold sitter i styret i Oslo legeforening og er fastlege ved Nydalen legesenter som tilhører Nordre Aker. Han tror det er sammensatte grunner til at det er så dårlig oppmøte fra legene på disse møtene.

– Jeg er sikker på at legene ser behovet for slike møter, men utfordringen er å planlegge dem og møte opp. Vi har stort trykk i praksis og dagene blir fort fylt. Det ville kanskje vært lettere å få til hvis vi hadde sluppet å flytte oss ved at møtene kunne vært avholdt som telefonkonferanse eller lignende.

Han mener det i så fall bør settes inn ressurser på IT-siden slik at de kan få en felles liste å skrive på. Sletvold oppfordrer likevel fastlegene til å strekke seg litt ekstra for å få til møtene.

– Vi bør klare å møte hverandre innimellom, for da samarbeider vi bedre. Og det er viktig å fortsette samarbeidet om de særlig sårbare pasientgruppene som det her er snakk om, sier han.

Veien videre

Nordre Aker skal evaluere prosjektet i juni. De har nylig hatt et samarbeidsmøte med 30 av legene som jobber i bydelen, hvor det kom fram at en del ikke var klar over at hjemmetjenesten kunne brukes mer i samarbeid om pasientene. Legene ønsker tilbakemelding når noe skjer med pasientene, for eksempel vekttap.

– De av legene som har deltatt på legemiddelgjennomgangene stilte spørsmål ved om dette er et effektivt tiltak. Noen mente de klarte det best selv, mens de fleste sa det var veldig bra å få et større bilde av brukers helhetssituasjon og en avklaring av hvordan hjemmesykepleien og legen kunne samarbeide rundt bruker, sier Bente Pedersen Tveit.

– Vil legenes manglende oppmøte på legemiddelgjennomgangene føre til endringer av noe slag?

– Hvordan veien skal gå videre må vi finne ut av. En mulighet er selvfølgelig å møte opp på legekontorene, svarer hun.

Vi bør klare å møte hverandre innimellom, for da samarbeider vi bedre.
Fastlege Bjørn Sletvold
Vi har jo fastlegenes dårligste pasienter.
Bente Pedersen Tveit

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse