Helse­søstrene krever nasjonal opptrappings­plan

Klokka 10.00 fredag får b arne-, likestillings- og inkluderingsminister, Solveig Horne, rapporten: Trygg, tydelig og tilgjengelig. Overrekkelsen skjer under Arendalsuka ved Arendal helsestasjon og det er leder av Landsgruppa av  helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo, som skal overrekke rapporten.

NSFs forbundsleder, Eli Gunhild By, skal også være til stede.

- Vi har samlet nyttig forskning og kunnskap mellom to permer og håper våre anbefalinger blir fulgt, sier Waldum-Grevbo.

Helsesøstrene anbefaler:

Her er tiltakene helsesøstrene anbefaler politikerne å gjennomføre:

1. Opprett et nasjonalt kompetanse- og utviklingssenter for tjenesten.

2. Lag en opptrappingsplan med øremerkede midler og en lokal bemanningsnorm.

3. Jobbe mer i hele skolemiljø/befolkning. Tjenesten er i dag for individbasert.

- Vi er opptatt av at det befolkningsmessige, helsefremmende arbeidet for alle styrkes, ved at vi for eksempel kan bidra i skolemiljøet i større grad i tillegg til å jobbe individretter mot enkeltelever, sier Waldum-Grevbo.

Kunnskap mellom to permer

- Hvorfor har dere laget rapporten?

- Vår erfaring i dialog med politikere og fagfolk, er at vi mangler et overordnet dokument som sier noe om helsestasjon- og skolehelsetjenesten sett fra helsesøstre, barn og foreldres perspektiv. Det har vi gjort noe med. Vi har samlet aktuell kunnskap fra rapporter, forskning og undersøkelser mellom to permer, sier leder av NSFs landsgruppe av helsesøstre, Kristin Waldum-Grevbo.

En vanlig dag på jobben

En helsesøster listet i 2011 opp oppgaver hun gjennomførte en tilfeldig dag i skolehelsetjenesten på en videregående skole:

1.  Klokken er 0815: Elev kommer etter avtale og henter brev som jeg har skrevet som dokumentasjon til Lånekassen om boligstipend pga. særlige forhold i hjemmet.
2. Elev kommer på eget initiativ og forteller at hun nylig har begynt med selvskading.
3. En annen elev forteller at hun har flyttet hjemmefra på grunn av  morens alkoholbruk og uro hjemme.
4. Samtale med elev om sorg (har mistet en venn) og om konflikt med en venninne.
5. Telefon fra lærer om en elev som trenger time straks.
6. Spiseteamet på BUP har ringt meg to ganger uten at jeg kunne ta tlf. Ringer opp vedrørende samarbeid om elev.
7. Telefon fra rådgiver om at et møte kl. 1300 samme dag mellom rådgiver, elev, lærer og meg må gå ut på grunn av at eleven ikke er på skolen. Elev som er psykisk syk og rusmisbruker.
8. Samtale på kontoret til rådgiver om elev som skal ha møte med rådgiver, elev med psykiske plager, men som ikke ønsker å motta hjelp.
9. SMS til elev for å avtale ny tid for samtale. Svarer at han ikke er på skolen for tiden, men får hjelp.
10. Elev på kontoret; forteller om selvskading, depresjon og diverse andre forhold. Hun venter på tid for innleggelse.
11. Spiser suppelunsj hos restaurant- og matfagelevene. 20 minutters pause.
12. Samtale med elev om familiekonflikter, sorg og lærevansker.
13. Jeg går inn til rådgiver som nå har elev fra punkt 8 hos seg sammen med lærer. Samtale der.
14. Telefon fra kriseteamet om oppdatering vedrørende oppfølging av ungdom etter Utøya.
15. Etter-abortsamtale, om prevensjon og slutt med kjæresten.
16. Telefonsamtale med lærer om elev fra punkt 8 og 13.
17. Samtale med elev som har mistet en venn i selvmord.
18. Samtale med rådgiver om elev fra punkt 8 og 13.
19. Forberedelser til møteledelse på kveldsmøte.

Ønsker politisk gjennomslag

- Hva håper dere å oppnå med rapporten?

- Vi kommer med tre tydelige anbefalinger som vi håper vi får politisk gjennomslag for. I tillegg mener vi rapporten gir et godt innblikk i hvordan vi jobber på helsestasjon og i skolehelsetjenesten. Rapporten kan også brukes som oppslagsverk, sier Waldum-Grevbo.

Kostbar satsning

I 2014 bevilget regjeringen  180 millioner kroner for å få flere helsesøstre. Regjeringen regnet med at det ville gi 300 nye stillinger. 

- KOSTRA-tallene viser imidlertid at pengene resulterte i 157 nye helsesøsterårsverk. Kommunene har samtidig kuttet ned på andre stillinger. Totalt har tjenesten økt med 112 nye årsverk, sier hun.

 Nå ber helsesøstrene, sammen med NSF, regjeringen om å lage en nasjonal opptrappingsplan.

- En plan med øremerkede midler og lokal bemanningsnorm må iverksettes, krever Waldum-Grevbo.

Tydelig budskap

Ifølge Waldum-Grevbo er budskapet i rapporten fra foreldre, barn og ungdom klart:

- Både foreldre, barn og ungdom sier det samme om hva som er viktig med tilbudet fra helsesøster: Det skal inngi trygghet, det skal fremstå tydelig og tilbudet må være tilgjengelig, oppsummerer hun.

Les også:

Hele rapporten

- Liten økning i stor satsning

Halvparten gikk til helsesøstre

- Pengene har gått i det store sluket

Helsesøster på skolen eller i helsehus?

- Ett minutt er ikke nok