fbpx – Hva er galt med y-veien? Hopp til hovedinnhold

– Hva er galt med y-veien?

Bildet viser Tonje Thorbjørnsen
Y-VEITILHENGER: Tonje Thorbjørnsen fra Fagforbundet mener helsefagarbeidere skal slippe et ekstra påbygningsår for å komme seg inn på sykepleierstudiet. Foto: Eivor Hofstad

Tonje Thorbjørnsen i Fagforbundet skjønner ikke hvorfor Norsk Sykepleierforbund er så redde for y-veien til sykepleierstudiet.

I helse- og omsorgssektoren er det konstant en andel på drøyt 26 prosent uten helsefaglig utdanning. Barnehagene sliter også med det samme. Nå har KS pekt på sammenhenger og årsaker til dette i en ny rapport. Den er utarbeidet av Håkon Høst og Rune Reiling ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Dette er y-veien

Da Håkon Høst la fram rapporten på torsdag, pekte han blant annet på y-veien til sykepleierutdanningen som en av flere mulige løsninger for å få ned andelen ufaglærte i sektoren.

Y-veien ble i sin tid foreslått av kunnskapsminister Kristin Halvorsen, og skulle være helsefagarbeideres mulighet til å komme inn på sykepleierstudiet uten å måtte ta påbygningsåret med teorifagene matte, norsk, historie og naturfag, som de må i dag. En del tekniske fag som for eksempel ingeniørstudiene, har hatt suksess med dette. Men forslaget for sykepleierutdanningen ble stoppet av et EU-direktiv i 2013. Likevel er det fremdeles grupper ønsker at dette skal bli en mulighet.

Lønn og voksenopplæring

Høsts utspill får Solveig Kopperstad Bratseth til å reagere. Hun er nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Jeg synes det er underlig at Y-veien trekkes opp av Høst, og knyttes til mangel på helsefagarbeidere. Vi trenger tusenvis av helsefagarbeidere, men hvorfor er løsningen y-veien til sykepleieryrket? Man bør heller se på andre faktorer som å tilby voksenopplæring til de ufaglærte som trives i yrket, samt å øke lønna. Det er altfor liten forskjell på lønna til de med og uten helsefagarbeider-utdanning, så hvorfor skal de da velge den? Men KS har aldri vært flinke til å lønne kompetanse, sier hun.

Stakkarsliggjøring versus anerkjenning

Tonje Thorbjørnsen er rådgiver i Fagforbundet og leder av det partssammensatte «Faglig råd for helse- og oppvekstfag». Hun tror ikke man skal være så redde for y-veien inn i sykepleieryrket, og etter møtet hvor rapporten ble fremlagt, diskuterer hun nærmere med Bratseth:

Bildet viser Bratseth og Thsorbjørnsen
DISKUTERER: Solveig Kopperstad Bratseth fra NSF (til venstre) og Tonje Thorbjørnsen fra Fagforbundet fortsatte diskusjonen etter møtet. Foto: Eivor Hofstad

– Det er ikke horder som skal inn i sykepleieryrket denne veien. Og det vil dessuten være en bra ressursbruk. Jeg tror det hadde vært en berikelse for utdanningssystemet, sier hun.

– Men de som vil inn på sykepleierutdanningen klarer fint å ta påbygningsåret. Vi stakkarsliggjør dem med y-veien, sier Bratseth.

– Nei, vi anerkjenner tvert imot at blant annet to år i lære faktisk har en verdi, innvender Thorbjørnsen.

Et krevende studium

– Men når du skal lese forskningslitteratur på engelsk, skrive refleksjonsoppgaver og journaler og regne ut medikamentdoser riktig, må du kunne engelsk, norsk og matte på et visst nivå, svarer Bratseth.

Hun legger til at landsmøtet til NSF for en uke siden viste tydelig gjennom avstemning at medlemmene ønsker karakterkrav på minimum 3 i disse tre fagene for å komme inn på sykepleierstudiet.

– Tilbakemeldingene fra studentene er at det er krevende studier. Og sykepleierutdanningen sliter med mye frafall, sier hun.

– Men tror du disse fagene er det eneste saliggjørende? Jeg forstår ikke hva som ligger i den avvisningen deres når det har vært så vellykka for ingeniørene. Hvorfor skal det være et handicap å ha to år helsefagarbeider-teori og to år i lære i forhold til de som tar studiespesialisering, spør Thorbjørnsen.

– Det er ikke et handicap og det vil komme godt med i sykepleieryrke, men sykepleierutdanningen er krevende. Det er en viktig kvalitetssikring som ligger i nasjonal rammeplan, og dette er bakgrunnen for vår politikk, mener Bratseth.

Dårlig påbygningsår

– En annen ting er at påbygningsåret ikke er noe pedagogisk godt år, sier Thorbjørnsen.

– Det er vi enige om! Men poenget mitt er at en viss grunnkunnskap må være der før de begynner på sykepleierutdanningen, sier Bratseth.

– Og så er vi enige om at y-veien slett ikke er det viktigste tiltaket for å øke rekrutteringa til helsearbeiderfaget, avslutter Thorbjørnsen.

Kommunene vil ha sykepleiere

Rapporten viser også at kommunene er mest opptatt av å rekruttere sykepleiere. De er ikke så bekymra for mangel på helsefagarbeidere. Det oppleves ikke som noe problem.

– Dette funnet stemmer også med NSFs inntrykk, bekrefter Solveig Kopperstad Bratseth.

NSF støtter derfor at det i tillegg til sykepleiere og spesialsykepleiere, også rekrutteres flere helsefagarbeidere.

– Det hjelper ikke å bare rekruttere sykepleiere hvis de ikke får brukt kompetansen sin fordi de må gjøre alle oppgavene som helsefagarbeiderne kunne gjort, sier Bratseth.