Prioriterings­debatten mangler sykepleier­stemmer

Etter at Norheim-utvalget kom med sin innstilling om prioritering i helsetjenesten i februar 2015, ble det nedsatt et arbeidsutvalg som skulle følge opp innstillingen, ledet av helseøkonom Jon Magnussen. Utvalget kom med rapporten «På ramme alvor» i høst, og høringsfristen til den var fredag 18. desember.

– Ikke bra

I høringssvaret kritiserer NSF sammensetningen av Magnussen-utvalget som står bak rapporten. Ikke en eneste sykepleier fikk være med i denne arbeidsgruppen.

– Det er ikke bra. Vi var på, og prøvde å få med sykepleiere i arbeidsgruppen, uten å bli hørt. Når man skal lage prioriteringer og bare tar med helseøkonomer, jurister og leger, uten hensyn til dem som faktisk står nærmest pasientene og foretar prioriteringer hver eneste dag, er det ikke en reell prioriteringsdebatt som blir gjort, sier Eli Gunhild By, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Mangler viktige perspektiv

By frykter at mangelen på sykepleiere i gruppen har ført til at viktige perspektiver ikke har blitt løftet fram i rapporten.

– Da tenker jeg på de perspektivene der man faktisk har med pasienter å gjøre.

– Som hva da?

– For eksempel i kreftbehandlingen. For mange syke kreftpasienter kan god oppfølging og støtte være viktigere enn et veldig dyrt medikament. Det å være til stede sammen med pasienten og gi den en forståelse for både sykdommen, livssituasjonen og hjelpe til med å forstå at livet går mot slutten, er noe av den viktigste behandlingen vi gir. Det er min personlige erfaring også, sier By.

– Svært mangelfull debatt

NSF skriver i høringssvaret at organisasjonen anser prioriteringsdebatten i Norge som svært mangelfull: «Sykepleiere er den største innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Mye av gevinsten i å utvikle tjenesten dreier seg om hvordan sykepleierkompetansen kan utnyttes på en bedre måte. Derfor er det beklagelig at sykepleier-perspektivet ikke ble ansett som viktig nok til at vi ble involvert i arbeidsgruppen».

Helsetap versus prognosetap

Magnussen-utvalgets mandat var å vurdere hvordan grad av alvorlighet skal oppfattes i prioriteringsbeslutninger i helsetjenesten. Det var forventet at de skulle komme opp med et alternativ til begrepet «helsetapskriteriet», som Norheim-utvalget hadde foreslått som definisjon av alvorlighet i spørsmål om prioritering. Det ble nemlig kritisert for å være aldersdiskriminerende. Magnussen-utvalget har foreslått begrepet «absolutt prognosetap», i stedet. Utvalget anbefaler absolutt istedenfor relativt prognosetap, og mener at det er mer alvorlig å rammes av en kronisk tilstand tidlig enn sent i livet.

«NSF er likevel usikker på om prognosetapskriteriet tar opp i seg de prioriteringsutfordringene som oppleves mellom hvordan helsetjenestene er organisert og hva som er befolkningens reelle behov for tjenester. NSF opplever at helsetapskriteriet hadde en bredere tilnærming og på den måten bedre svarte ut den overordnede utfordringen om at ressursene til helse- og omsorgstjenesten blir brukt på en bærekraftig og fornuftig måte», skriver NSF i høringssvaret sitt.

Stortingsmeldingen kommer

Neste år kommer stortingsmeldingen om prioritering. Eli Gunhild By håper at NSFs høringssvar kan bidra til at den vil ha et klarere sykepleier-perspektiv over seg.

– Prioritering dreier seg om å bruke ressursene der de har mest effekt for å understøtte livene som leves og hindre frafall fra utdanning og arbeidsliv, samtidig som de mest sårbare får den hjelpen de trenger, sier hun.

Sykepleien har forsøkt å spørre Helse- og omsorgsdepartementet om hvorfor det ikke var noen sykepleiere med i Magnussen-utvalget, men ble lovet et svar først etter jul fra kommunikasjonsavdelingen.

Her er Magnussen-utvalgets rapport.