fbpx Sukker, antioksidanter og faste Hopp til hovedinnhold

Myter og fakta: Sukker, antioksidanter og faste

En jente holder en hamburger i ene hånden og ett eple i den andre. Valgets kval
SUKK(er): Det er riktig at kreftcellene i stor grad lever av glukose, men de får tak i den glukosen uansett om man spiser sukker eller ikke fordi det alltid er sukker i blodet, sier ernæringsfysiolog, Synne Otteraaen Ystad. Foto: Colourbox

Mange kreftpasienter under behandling har spørsmål om sukker, antioksidanter og faste, forteller kildene Sykepleien har vært i kontakt med. Slik svarer to kliniske ernæringsfysiologer:

Flere kliniske ernæringsfysiologer Sykepleien har snakket med i forbindelse med artikkelen om kosthold under kreftbehandling, forteller at noen spørsmål er gjengangere, både blant pasienter og pårørende.

Kort sagt er spørsmålene: Mater sukker kreftcellene? Er det bra med ekstra antioksidanter under kreftbehandling? Hjelper faste mot kreft? Slik svarer to kliniske ernæringsfysiologer på disse spørsmålene:

Sukker

 Er det slik at sukker mater kreftcellene?

– Å spise store mengder sukker er ikke anbefalt for noen, men det er ingen kliniske studier som viser at å spise sukker gjør at kreftcellene vokser raskere. 

Det sier Synne Otteraaen Ystad er klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for klinisk ernæring, ved Haukeland universitetssjukehus, hvor hun blant annet veileder og underviser både kreftpasienter og helsepersonell.

Hun møter ofte dette spørsmålet. 

– Enkelte har googlet mye og har dannet seg et bilde om at det er lurt å unngå sukker. 

– Hvor kommer oppfatningen om at sukker mater kreftcellene fra?

– Når man forsker på sukker og kreftceller i skåler, gir man kreftcellene glukose for at de skal vokse. Men det betyr ikke at det er slik det foregår i menneskekroppen. Alle våre celler, kreftceller eller ikke, bruker sukker som energi i form av glukose som alltid finnes i blodet som «blodsukker». Kroppen omdanner alle karbohydrater og alt sukker – uavhengig av om det kommer fra tilsatt sukker i sjokolade eller naturlig sukker i grønnsaker – til blodsukker. Dersom en spiser mindre karbohydrater, må kroppen øke sin egenproduksjon av glukose fra blant annet muskelvev. Det er riktig at kreftcellene i stor grad lever av glukose, men de får tak i den glukosen uansett om man spiser sukker eller ikke fordi det alltid er sukker i blodet. 

– Men kan det være lurt å kutte ut sukkeret for å gjøre nivået av sukker i blodet lavere? 

– Nei, det er ikke vist at det er en fordel å kutte ut sukker. Kroppen vil opprettholde et stabilt blodsukker og man kan aldri få et blodsukker på null. Forskning viser at kreftceller har evne til å øke opptaket av sukker dersom sukkertilgangen reduseres. Det viktigste er at pasienten får i seg nok energi og næringsstoffer, og det er ikke farlig for en kreftpasient å ta seg et kakestykke eller en sjokolade. Unødvendige kostrestriksjoner påvirker livskvalitet, appetitt og matglede og kan føre til underernæring og mangelsykdommer.

Antioksidanter

 Er det bra med antioksidanter under kreftbehandling?

– Noen har lest og hørt at det er lurt å styrke immunforsvaret gjennom å ta store doser antioksidanter. Men det fraråder vi, sier Synne Otteraaen Ystad ved Haukeland universitetssjukehus. 

– Hvorfor det?

– Store doser antioksidanter kan beskytte kreftcellen som vi ønsker å drepe, og pasienten vil ikke ha like god effekt av behandlingen. Vi er sikre på at antioksidant vi får gjennom hele matvarer er mye bedre enn å ta store doser av en eller få antioksidanter, sier hun.

Men ikke dermed sagt at pasienten rådes til å spise veldig mye av en matvare, selv om den spises i sin opprinnelige form, og ikke som tilskudd, sier hun.

Otteraaen Ystad forteller om pasienter som leser på internett eller har fått råd av kjente om å følge restriktive dietter hvor det kan anbefales å spise store mengder av enkelte matvarer som for eksempel sitron, grapefrukt, chili, grønn te, hvitløk, kanel og gurkemeie.

– Et overdrevent inntak av enkelte matvarer kan gi mage-tarmplager og i tillegg er det en risiko for at behandlingen påvirkes negativt. Alt med måte-prinsippet gjelder også under kreftbehandling, sier hun.

Også Henriette Walaas Krogh i Kreftforeningen får spørsmål om antioksidanter:

– Antioksidanter – bra eller dårlig?

– Begge deler. Antioksidanter er bra for å opprettholde en god helse – når man spiser dem som en del av variert kosthold. Gode kilder er blant annet grønnsaker, nøtter, te og kaffe. Men når man går fra å spise for eksempel antioksidantrike urter som krydder, til å spise høye doser daglig med et formål om behandling av kreft, er det ikke nødvendigvis positivt lenger, sier hun.

– Jeg håper ingen helsepersonell gir råd om at pasienter under cellegiftbehandling skal booste kostholdet med høye doser av en spesiell type antioksidanter. Og det bør per nå være allment kjent at det ikke anbefales å ta tilskudd av antioksidanter under kreftbehandling, sier hun. 

En del av kreftbehandlingen er å utsette kreftcellene for oksidativt stress gjennom cellegift eller stråling. 

– Høydose antioksidanter vil da kunne motvirke effekten av behandlingen. Enkelte studier har også vist at tilskudd av antioksidanter faktisk kan øke sykelighet og dødelighet hos kreftpasienter, sier Walaas Krogh.

Faste

 Faste mot kreft?

De siste månedene har flere henvendt seg til Kreftforeningen med spørsmål om faste. Henriette Walaas Krogh har et tydelig budskap til de som spør om dette:

– Vi anbefaler ikke kreftpasienter å faste i tilknytning til kreftbehandling. Tvert imot er kreftpasienter en høyrisikogruppe for underernæring, både på grunn av sykdommen i seg selv, men også på grunn av behandlingen de får. Underernæring reduserer toleransen for behandling, bidrar til at operasjonssår gror dårligere, gir økte bivirkninger av behandlingen, reduserer immunforsvaret og økt risiko for infeksjoner og andre sykdommer.

– Selv om det er satt i gang studier på mennesker når det gjelder faste og cellegift, er studiene som det oftest vises til når det gjelder faste hovedsakelig forsøk gjort på mus. Musestudier er ikke direkte overførbare til mennesker; mus lever kortere og har en annen fysiologi enn mennesker. 

Hun sier at brorparten av de kliniske studiene som er gjennomført på faste, er studier på små grupper mennesker. De er dermed ikke generaliserbare til den generelle kreftpasient. 

– Å forsøke fasting og dietter på egen hånd er noe helt annet enn å være del av en klinisk studie – hvor man følges tett opp av helsepersonell. Pasientene som deltar i slike studier får et spesialtilpasset kosthold, slik at det de faktisk spiser imøtekommer kroppens behov for næringsstoffer. Ved å eksperimentere med å kutte ut mat og enkeltmatvarer på egen hånd, kan man ikke være trygg på om man utvikler mangelsykdommer. Dette kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser, sier hun.

LES OGSÅ:

Er mat medisin? Mat under kreftbehandling

Mat under kreft=behandling Forrige artikkel God kreftbehandling krever riktig ernæring Neste artikkel