Teknologi: Blod og medisiner kan komme luftveien

Bildet viser en menneskemengde som ser på en drone som flyr over dem.
SLIPP: Barn i Malawi ser forundret opp mot en drone som transporterer HIV-tester over store avstander.

Når veien blir til gjørme i regntiden, kommer ikke livsviktige medisiner og blod og frem til feltsykehuset. Løsningen kan være frakt med droner. Teknologien testes nå i flere afrikanske land.

Hva gjør leger når det er akutt behov for blod av typen AB, og det ikke er noe igjen på lageret? Før har helsesentre i små landsbyer i Rwanda bestilt over telefon og fått en bil til å kjøre det ut. Men når firhjulingen endelig kommer frem, kan det være for sent. Hvis den i det hele tatt kommer frem – det er ikke alle steder det finnes veier, og der de finnes, blir de til gjørme i regntiden. Men nå mener myndighetene i det lille landet øst i Afrika at de har funnet løsningen: droner.

Hjelp fra Amerika

Et samarbeid mellom Rwandas myndigheter og det amerikanske selskapet Zipline gjør at sykehus nå kan bestille droneslipp av medisiner og blod ved å sende en SMS. Minutter senere tar en drone av, seiler over himmelen i 100 kilometer i timen, før den skyter ut pakken som lander mykt foran helsesenteret ved hjelp av en liten fallskjerm. Utrolig? Prosjektet ble satt i gang i mai i år, og til nå er 20 sykehus med i prøveprosjektet. Lanseringen skjedde i forbindelse med «World Economic Forum on Africa 2016» som ble avholdt i Rwanda.

Medisiner inn, blodprøver ut

Dronen kan frakte rundt 1.5 kilo. Det er i første omgang tenkt at den kan levere blod og medisiner til å behandle sykdommer som hiv, malaria, rabies og tuberkulose. For mange små sykehus er det en utfordring å oppbevare blod og medisiner, men nå kan de spesialbestille når det trengs. I landsbyer hvor det ikke finnes sykehus i det hele tatt, ser myndighetene for seg at folk kan ta blodprøver selv og sende dem med en drone til nærmeste laboratorium for å testes for hiv eller andre sykdommer.

Zipline skriver på nettsidene sine at firmaet har visjoner om å utvide virksomheten til hele det afrikanske kontinentet.

Droner som kan levere blod og medisiner.
FALLSKJERM: Ved å sende SMS, tar dronen av i løpet av noen minutter og slipper etter kort tid medisinene ned med fallskjerm ved målet.

Verdens første droneflyplass

Over to milliarder mennesker i verden har ikke tilgang på livsviktige medisiner. 2.9 millioner barn dør før de fyller fem hvert år, og 150 millioner gravide og fødende dør hvert år  – mange på grunn av blodtap ved fødsel.

En drone kan ikke løse alt dette, men teknologien gir håp. I Rwanda, hvor størsteparten av befolkningen lever i avsidesliggende landsbyer, mange med liten eller ingen tilgang på offentlige tjenester, er det raskere å kjøpe en drone enn å bygge ut veinettet. Og i det lille landet, et av Afrikas aller minste, er verdens første drone-havn allerede planlagt. Det er det britiske selskapet Foster +Partners som står for arbeidet. Som Zipline, har de store visjoner for fremtiden, og fantaserer om en dronehavn i alle afrikanske landsbyer innen 2030, ifølge en artikkel i The Economist 5. august i år.

Det internasjonale magasinet diskuterer hvilke muligheter droner kan spille i utviklingen av fattige land, og flere forretningsfolk sier at de nå gjør seg klare for at Afrikas «froskehopp» inn i fremtiden. Noen av de mest prominente teknologibedriftene i Silicon Valley i USA sier de har stor tro på at droner er fremtiden i fattige land.

Teknologi-optimister

Teknologioptimismen kjenner vi igjen fra 1950- og 60-tallet da troen var sterk på at moderne landbruksmaskiner, båtmotorer og produksjonsteknologi skulle trylle fattige land rike. Også norsk bistand hadde overføring av teknologi som viktigste strategi da Norge startet bistandsarbeidet i sør på 1950-tallet. Fremskrittstroen var stor, men virkeligheten slo optimistene i hodet da det viste seg at utvikling ikke alltid er så lett å kopiere fra ett kontinent til et annet.

Ny hverdag

Kanskje er det annerledes denne gangen? Mobiltelefonene har allerede endret folks hverdag: Penger sendes via mobilen i land hvor banksystemet er dårlig utbygget, apper lærer folk å lese og skrive der det ikke er lærere. Under ebola-krisen ble mobilen et viktig verktøy for å informere folk om hvordan de skulle unngå smitte.

Noen advarsler

Mobilteknologien har også skapt lokale muligheter for å tjene penger; en haug av småforretninger som selger ringetid, reparerer telefoner og bønder som finner kunder til produktene sine. Det er ikke mange år siden mobiltelefoner var et uvanlig syn på den afrikanske landsbygda. Nå har nesten 50 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara tilgang på en. Og som Rwanda håper droner skal gjøre det mulig å hoppe over problemet med dårlige veier, gjorde mobilen det mulig å hoppe bukk over den dyre investeringen det er å trekke telefonkabler på kryss og tvers.

Likevel, The Economist advarer mot den voldsomme optimismen; for hvor mange som vil dra nytte av dronene i Rwanda, er det ingen som kan si. Vil det virkelig bli slik at droner flyr i skyttel mellom de store byene og grisgrendte strøk med blodprøver og medisiner?

Dronehavnen som bygges i Rwanda står ikke ferdig før om fire år. Og selv om droner er billigere enn å bygge vei, er det likevel en dyr affære. En drone koster rundt 7 000 amerikanske dollar, i tillegg må det finnes kompetente folk som kan fly dem – og til å reparere når de går i stykker.

Froskehopp over kloakken

Froskehopp har nemlig sine begrensninger: Droner kan transportere blod, men ikke leger og pasienter. Solcellepaneler kan gi strøm til et lite hus, men ennå ikke skaffe nok strøm til storproduksjon. En lærings-app hjelper lite hvis du ikke noen kan lære deg hvordan du skal bruke den. Troen på teknologi henger sammen med en enorm tro på entreprenørskap; små oppfinnsomme enkeltindivider som finner en måte å overleve på ved småhandel og tjenester til lokalbefolkningen.

Troen om at små-entreprenørskap er en viktig vei ut av fattigdom, deler også vår egen regjering. Men, skriver The Economist, hvis du vandrer rundt i en afrikansk landsby, er det aldri mangelen på småforretninger som er problemet, dem finner du overalt. Det du ikke finner, er rent vann, leger og sykepleiere, lærere, skikkelige doer eller noen som tjener mer enn fem dollar dagen. I mange afrikanske landsbyer er det eneste froskehoppet du må gjøre over kloakken som renner åpent i gatene, det kan ikke en app fikse. Men likevel – blod og medisiner levert på 15 minutter til et lite feltsykehus, det kan man bli optimist av. 

Bildet viser afrikanske gutter som betrakter en flyvende drone.
NY HVERDAG: Skeptikerne peker på at noen må kunne håndtere den nye teknologien for at den skal kunne bre om seg.

Les også: