På tokt med eldregeneralen

Bildet viser Bård Hoksrud i samtale med pårørende og en beboer på Manglerudhjemmet
FOLKELIG: To pårørende og en pasient gjør raskt plass til Hoksrud når han helt uanmeldt tar seg en tur i hagen på Manglerudhjemmet.

Frps Bård Hoksrud er så rund i kanten at han får plass over alt. Han har til og med jobba på sykehjem.

Bård Hoksrud løfter pekefingeren og smiler, der han sitter i den hjemmekoselige, men ubemannete resepsjonen på Manglerudhjemmet i Oslo. Skal han kile noen? Nei, han hytter med den. Tobarnsfaren bor tross alt i en vei som heter «Spanskrøret» på Stathelle i Telemark, når han ikke er i folkets tjeneste på Stortinget.

– Jeg har ikke like lang pekefinger som Alvheim hadde, men den er like harmdirranes, sier Frps eldregeneral på grenlandsdialekten sin og ler så vi glemmer hva det var han var så harm for.

Er det én ting som ikke er typisk Frp ved Hoksrud, så er det hans fullstendige fravær av indignasjon. Dette lite kledelige substantiv som nærmest er blitt et forutsigbart personlighetstrekk hos hans mer profilerte partikolleger som Hagen, Jensen og Sandberg.

– Jeg prøver å være mer sinna, men jeg får det ikke til. Jeg får kjeft fordi jeg er for blid!

Bildet viser Bård Hoksrud
SNILLSTRENG: Bård Hoksrud øver seg på å bruke pekefingeren like harmdirrende som Frps avdøde eldregeneral John Alvheim. Cluet er å ikke smile samtidig.

Sier ja

Googler du Bård Hoksrud og ser på bildene, popper det opp en emoji-aktig rund og smilende figur. Blid mann spiser pølse, blid mann plukker svenskegodter i et gigantisk påskeegg, blid mann med Pepsi Max og sjokolademelk. Han gliser på snøscooter og Segway. Og for nitimen i NRK poserer han sannelig nysminket med mørk parykk, øredobber og flippskjegg.

Denne mannen sier nemlig ja til det meste. Ikke fordi han tror det skal bli så morsomt, men fordi han ikke liker å skuffe folk, har han fortalt til Dagsavisen.

Derfor var han heller ikke vanskelig å be da Sykepleien ønsket portrettintervju mens vi kunne følge ham på en av hans mange turer rundt i eldreomsorgens Norge. Han prøver nemlig å besøke ulike kommuner og arrangement et par–tre ganger i uka når han ikke må møte på tinget.

– Jeg gjør det for å få gode innspill. Og jeg vil ikke bare se det som fungerer. Vi må også ta tak i stedene hvor vi kan hjelpe til. Det hender jeg må riste litt i kommunepolitikerne.

Støtter Eldrealliansen

Bård Hoksrud har ellers en forbausende evne til å skaffe seg venner på tvers av partigrensene. I transportkomiteen var han «bros» med SVs Hallgeir Langeland. Sykepleier Trine Jaksland Graff i Eldrealliansen liker ham også godt, selv om hun ikke stemmer på partiet hans.

– Han er den eneste politikeren som kommer på alle møtene våre. Han har vist en oppriktig interesse, og en forstår at han bryr seg, sier hun.

– Jeg har jo fått muligheten til det. Men det er trist at man må lage folkeopprør for at de som trenger det skal få sykehjemsplass. HEI!

Hoksrud snur seg smilende mot en eldre dame med gåstol som ser seg forvirret rundt i den ellers tomme resepsjonen.

Guidet tur

Frp-politikeren ankom Manglerudhjemmet nesten direkte fra helgas programkomitémøte på Senja, med kommunikasjonsrådgiver Lone Kjølsrud ved sin side.

Sykepleien trodde han skulle besøke det kommersielt privatdrevne sykehjemmet for demente, det som har vært i alle kanaler i det siste og vist fram både pub, restaurant, aktivitetsrom, spa og butikk med kafé. Det viste seg at kommunikasjonsrådgiveren bare hadde spurt om vi kunne få fotografere ham i lokalene.

Men så, uten at han gjør noe annet enn å hilse hyggelig på daglig leder («Hilde Helland», hvisker rådgiver Kjølsrud til ham i øret), befinner vi oss plutselig på en guidet omvisning på det sagnomsuste sykehjemmet. Helland og Hoksrud finner straks tonen.

– Så herlig! Dette blir mer et hjem enn et tradisjonelt sykehjem!

Hoksrud beundrer de gamle bildene av Vålerenga fotballklubb og de ulike tapetene som skaper forskjellig stemning i rommene. Han forteller om et sykehjem i Nederland hvor de hadde tapetsert vekk dørene så pasientene med demens ikke skulle rømme.

– Men de fikk problemer da de hadde tapetsert en hel vegg med skog. Der var det en som tissa, he-he.

Bildet viser Bård Hoksrud
PÅ PUBEN: – Dette kan kommunale sykehjem få til også. Men Vålerengaflagg passer kanskje ikke for alle. Noen må nok ha Odd i stedet, sier Hoksrud om Manglerudhjemmets pubsatsning.

Gammel kjøpmann

I pubhjørnet kan sykehjemmets herreklubb møtes en gang i uka. Fysioterapeuten er bartender. Puben kan brukes av alle, og de bestiller øl og vin uten å måtte betale.

– Butikken er den største suksessen. Beboerne tar en handlekurv og fyller opp det de trenger for dagens måltider, forteller Helland.

– Kjempe, vet du! Kosta det mye, vil Hoksrud vite.

Som gammel kjøpmann har han allerede tatt plass bak 70-talls-kassaapparatet i butikken.

– Nei, mye er fra Finn og Ikea, og så fikk vi 100 000 i prosjektmidler. Resten står Unicare for, sier Helland og legger til at medisinbruken har gått ned med 40 prosent og det totale sykefraværet har gått ned fra 13 til rundt 3 prosent etter at de gjorde om.

– Det er sånn vi ønsker det! Det handler om en ny måte å tenke på, det handler ikke om penger. Dette er fullt mulig i kommunal regi også, det er ikke mye som skal til, sier Hoksrud begeistret.

Bildet viser Bård Hoksrud
KASSAMANN: Hoksrud hiver seg bak kassaapparatet med en gang han får se butikken på Manglerudhjemmet. Allerede som 12-åring jobbet han i butikk etter skolen, når han ikke var i speideren.

Sydentur

I fjor skrev avisene at Unicare-lederne tjente 35 millioner på eldreomsorg, mens pleierne i kommersielle velferdskonsern fikk 0 kroner i sentrale lønnsoppgjør.

– Er det ok? 

– Hadde de vært kyniske mot de ansatte, ville vi sett det på sykmeldingene. Poenget er at kommunene velger dem som kan gi best kvalitet til en gitt pris, sier han og får resonnementet avbrutt av rådgiver Kjølsrud som påpeker at vi nettopp fikk høre at mye blir investert tilbake fra Unicare.

– Vi har manko på sykepleiere, fortsetter Hoksrud:

– Derfor må private tilby mer for å rekruttere dem, siden folk helst vil jobbe for kommunen. Men kommunen er ikke alltid det beste arbeidsstedet. Jeg vet om to sykepleiere som hadde funnet seg en billig tur til Syden og søkte arbeidsgiver om ferie. Den ene jobba for et privat firma og fikk svar på dagen. Den andre var ansatt i kommunen og fikk ikke svar før det var for seint.

Vaffeldynamikk

Hoksrud skravler som en vaskeekte politiker på inn- og utpust, og nå er det akkurat som om generalen i ham blir vekket til live. Han nyanserer seg selv mens vi invaderer en solbadet hage på Manglerudhjemmet:

– Mitt poeng er ikke at vi kun skal ha private tilbydere, men vi skal ha de private som en utfordring til de kommunale. Det er noe med dynamikken som oppstår da. I Os begynte de å lage vafler når de privatiserte eldreomsorgen. Men da kommunen vant anbudet, begynte de med vafler også.

Ute i hagen er Hoksrud plutselig borte.

Vi snur oss og ser at han sitter rundt et bord med to pårørende og en beboer. De ler og prater sammen. Hoksrud får vite at de driver med slektsforskning, og de forteller om en dramatisk båttur med en tippoldemor da det haglet isbiter. Endte den med døden? Vi er ikke sikker, for Hoksrud ler når han gjenforteller og bedyrer at slike møter er så morsomme, mens han smått andpusten marsjerer videre opp trappene til resepsjonen med rokokkomøbler og snirklete tapet. 

Bildet viser Bård Hoksrud som liten
HOKSRUDGLISET: Som liten gutt var Bård tynn og pinglete, sier han selv. Blid var han i hvert fall da også.

Statlig finansiering

Avisenes debattspalter har bugnet i sommer, takket være Hoksrud. Hans pilotprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen, et hederlig forsøk på å få den utskjelte kommunale tjenesten på verdig kjøl igjen, har nesten havarert. Av opprinnelig tenkt 20 kommuner er det bare seks som er med i prøveordningen som skal gå til 2019 og deretter trappes ned i tre år. Til og med borgerlig styrte kommuner har trukket seg fordi de mener de vil tape penger og miste selvråderett.

Dermed har det haglet syrlige leserinnlegg fra Ap-representanter, og Hoksrud har svart etter beste evne i den ene lokalavisen etter den andre.

«Er det den kommende norgesmester i politisk vingling vi ser konturene av?», spurte Aps Tove Karoline Knutsen i august og latterliggjorde Hoksruds «noe anstrengende ståsted i kontinuerlig 180 graders spagat».

– Men hun kommer ikke med et eneste forslag til hvordan vi kan gjøre eldreomsorgen bedre, påpeker Hoksrud.

– Nå er det nok. Han får ikke lov å skrive flere innlegg om det, sier rådgiver Kjølsrud.

Mysteriet med de seks kommuner

– Dette var et tilbud til Kommune-Norge om å teste noe nytt. Dessverre gjorde KS og en del politikere dette til noe ideologisk.

– Hvilke kommuner foruten Os og Lillesand er med?

– Ehh Steinkjer, ehhh Hobøl, ehhhh Spydeberg og ehhhhh hvem er den sjette, spør Hoksrud rådgiver Kjølsrud.

Hun sjekker. Vi spør videre:

– Narvik trakk seg fordi de ville tapt 40 millioner siden de driver dyrere enn gjennomsnittet?

 – Fordi de har så høye pensjonskostnader. Men det kunne vi kompensert for. Likevel ville de ikke. Og i Bamble, min hjemkommune, tapte de 9 millioner kroner på ikke å være med på modell B, der vi ville gi øremerka midler på toppen av det andre.

– Er Gjerstad igjen? spør Kjølsrud.

– Nei, de sa nei, sier Hoksrud.

­– Lenvik?

– Nei, de sa også nei, minnes Hoksrud.

– Jeg skal finne det ut, lover Kjølsrud *).

Engangs-byråkrati

– Noen mener statlig finansiering er mer byråkratisk?

– I Lillesand sier de at det er mer e-poster enn før, men til gjengjeld vet de nå mer om hva de driver med og hva ting koster. Det blir en engangsgreie dette med byråkratiet, så er det gjort. Vi er jo ute etter mindre byråkrati, men flere sykehjemsplasser!

Det er på dette tidspunktet at pekefingeren kommer, akkurat som hos John Alvheim. Hoksrud har nemlig gått i lære hos den salige eldregeneralen i Frp som også var fra Telemark.

– Hans flaggsak var enerom til alle. Jeg besøkte nylig Haugesund, hvor dobbeltrom er nesten vanligere enn enkeltrom. Ei 94 år gammel dame måtte bo med bare et skjermbrett mellom seg og den andre beboeren. Hun så meg inn i øynene og sa: “Jeg føler at jeg er til bry. Jeg håper at jeg snart skal slippe.” Det rørte meg langt inn i hjerterota!

Hoksrud blir stille et halvt sekund.

Skamklipt i omsorgsboligen

Så fortsetter han:

– Det er vel og bra med omsorgsboliger, men de som ikke er friske og raske nok trenger sykehjemsplass. Jeg hørte nettopp om ei dame som ble skamklipt av en annen beboer i omsorgsboligen.

Han legger til:

– Etter at det kom kvalitetsindikatorer på sykehjem, viser det seg at over 44 prosent må vente mer enn 30 dager på sykehjem. Da er vi på gale veier!

Og er det noe Hoksrud kan, er det veier. Det kan synes underlig at den tidligere statssekretæren i samferdselsdepartementet og medlemmet av transportkomiteen med en kone som jobber på trafikkskole, plutselig i fjor sommer ble med i helse- og omsorgskomiteen og ble Frps eldrepolitiske talsmann.

Men går vi lenger tilbake i tid, åpenbarer det seg en slags rød tråd: Hoksrud har nemlig sittet 18 år i helse- og omsorgskomiteen i Bamble kommune, åtte av dem som leder. Da var han til og med utplassert en uke på et sykehjem.

– Jeg ble utfordra til å prøve det av noen av de ansatte, sier han.

Et smil brer seg over de to hakene.

– Hva gjorde du der?

– Alt. Var med på stell og opplevde dødsfall. Jeg fikk forståelse for tidsbruken og de dilemmaer som kan oppstå på en vakt når du må prioritere en døende fremfor stellet til en annen pasient. Derfor er jeg glad for at de lindrende enhetene kommer.

– Det har vært stille fra Frp om aktiv dødshjelp etter at dere kom i regjering?

– Det er en sak som er vanskelig. Aftenpostens artikkel om ALS-pasienten Terje Holøyen som ønsket å dø, viser godt de dilemmaene som omgir en slik bestemmelse. Men det skjer mye på teknologifronten som vil kunne gjøre det lettere, og i helsevesenet tas det slike beslutninger hver dag. (Holøens valg om å kople fra respiratoren er tillatt etter norsk lov, og er ikke aktiv dødshjelp. Red.mrk.)

– Dere har det fremdeles med i partiprogrammet?

­– Ja.

Bildet viser Bård Hoksrud, Lone Kjølsrud og Hilde Helland.
PÅ AKTIVITETSROMMET: Bård Hoksrud og daglig leder Hilde Helland utveksler synspunkter om sykehjemsdrift mens Frps komunikasjonsrådgiver Lone Kjølsrud står i døra.

Ønsker eldreombud

Avisene skrev at Hoksrud foreslo transportpoliti da han var på helgas programkomité-møtet på Senja.

– Kom du ikke med noe eldrepolitisk?

– Jovisst! Blant annet vil vi ha et eldreombud, etter intensjonen bak barneombudet.

– Med sanksjonsmulighet, legger han til.

– Hvilke sanksjoner da, bøter?

– Det er ikke diskutert ennå, sier Hoksrud hemmelighetsfullt.

– Burde Norge hatt en eldreminister?

– He-he, Carl har sagt det, men det er regjeringen som bestemmer det. Hvis vi hadde hatt statlig eldreomsorg, kunne det vært en statsråd også. Helsedepartementet er jo et stort område. He-he, jeg tror ikke jeg skal si noe mer enn det. HA DET BRA!

Hoksrud nikker vennlig mot de to pårørende han snakket med i hagen når de går forbi på vei ut igjen.

Nasjonale kriterier

– Hvordan prioriteres eldre i forhold til samferdsel, synes du?

– Samferdsel er jo statens ansvar, mens det er opptil kommunene å bestemme nivået på eldretjenesten. Det gjør at de står fritt til å heve terskelen for å få sykehjemsplass så de kan si “Vi har ikke ventetid”. Heldigvis vil det komme nasjonale kriterier for tildeling av pleieplass.

– Når da?

– Det er usikkert. Tanken var at forsøkene med statlig finansiering kunne si noe om nivået her.

– Hvordan kan man trekke lærdom fra bare seks kommuner?

– Jeg tror vi kan det. Det var tross alt 156 millioner kroner mer til 20 kommuner opprinnelig. I de seks kommunene som ble med, vil flere få et tilbud enn før.

En natt på sykehjem

– Hva har du lært etter at du ble eldregeneral?

– Tjenesteutøvelsen er i hvert fall blitt mye mer komplisert siden jeg hospiterte i Bamble kommune for over 15 år siden. Pasientene er mye sykere.

Hoksrud vil gjerne lære mer om hvordan det er der ute nå, derfor har han forsøkt å få seg en sykehjemsplass for en natt. Men det er ingen som vil gi ham det.

– De synes det blir for mye styr. Når jeg kommer rundt på besøk, er alt strigla. Men jeg vil jo ikke se glansbildet. Jeg vil se hvordan de EGENTLIG har det. I Bamble har de som kultur at “vi skal prate hverandre opp”. Man skal liksom ikke prate om det som ikke er bra. Men det MÅ vi. De ansatte må varsle, og det må gjøres noe med varslingene.

Hoksrud leder kontrollkomiteen i Bamble kommune. Komiteen har nå en gjennomgang der den ser på rutinene ved varsling. Det ble oppdaget at det ikke ble tatt grep etter alvorlige varslinger.

Bildet viser Bård Hoksrud
MÅ VARSLE: Bård Hoksrud er skeptisk til en kultur der man kun skal prate hverandre opp. Man må også snakke om det som ikke fungerer, mener han.

Mindre rapportering

En NOVA-rapport har nylig vist at halvparten av sykepleierne i kommunal eldreomsorg vil eller vurderer å slutte. Hoksrud er klar på hva han kunne tenke seg å gjøre for å holde på sykepleierne:

– De må få økt kompetanse. Grunnbemanningen må opp, og lederne må bli bedre. De må styrkes og få mer frihet. Det er enkelt å si at vi skal ta tidstyvene, men vi må finne ut hvilke tidstyver som skal vekk.

– Hvilken tidstyv er verst?

– Rapportering. Det er mye å hente på å gjøre det enklere.

Politiattest

1. januar 2017 kommer likevel et nytt krav som Frp har foreslått, og som vil gi enda mer papirarbeid for dem som ansetter folk i kommunal eldreomsorg: Kravet om politiattest, også kalt vandelsattest. Den skal gi informasjon om alvorlige sedelighets-, volds-, vinnings- og narkotikaforbrytelser.

Slike attester finnes i mange ulike former.

– Hvilken type er det snakk om?

– En helt ny type der man også får vite om personen er under etterforskning.

– Vil brudd på sexkjøpsloven bli med på en slik attest?

Hoksrud smiler og tar seg til den ene haka.

– Det vil ikke komme med her, nei.

Rådgiver Kjølsrud påpeker at det er mer vesentlig å få med at attesten vil vise eventuelle siktelser og tiltaler innen legemsfornærmelse, kroppsskade, trusler, frihetsberøvelse, vinningsforbrytelser og bedrageri.

– Hvem skal bestemme om det er alvorlig nok?

– Kommunen som ansetter. Skulle det skje noe, kan de ikke komme etterpå og si at de ikke visste.

– Hva med ansatte på sykehusene?

– Jeg tror det kommer et krav fra regjeringen om politiattest her også, etter hvert.

Savner aldershjem

Hoksruds pekefinger hviler rundt munnen. Klokka er to, og han har ikke fått lunsj.

Vi kaster inn et siste spørsmål:

– Hvordan vil du selv ha det hvis du skulle bli gammel og pleietrengende?

– Jeg savner aldershjem som en mellomting mellom omsorgsbolig og sykehjem. Jeg får en del kjeft for det, men jeg ser for meg at jeg kunne trives på aldershjem, med utsikt over et lite vann …

– Men ville du hatt enkeltrom, du som er så sosial, spør rådgiver Kjølsrud.

– Hvis jeg havner på enkeltrom blir jeg vel nødt til å prate med meg sjøl, he-he-he!

*) Noen dager etter intervjuet kommer en e-post fra Kjølsrud. Hun har tatt vekk Spydeberg og Steinkjer, som Hoksrud mente var med i forsøket med statlig finansiering av eldreomsorgen. I stedet har hun lagt til Stjørdal og Selbu. Dermed mangler fremdeles den sjette. Vi mailer tilbake og spør hvilken den er, siden vi ikke finner noen oversikt på nettet. Svaret kom aldri.