Min jobb som sexologisk sykepleier Lærer unge om sex

– Humor og alvor må balanseres i samtalen med ungdommen.

De unge nå til dags er veldig åpne og tolerante. Ungdommen kan synes ting er rart, for eksempel at noen ikke føler seg som enten mann eller kvinne, men de synes ikke det er feil. Jeg var usikker på om jeg ville være flink til å jobbe med unge mennesker, men nå kan jeg egentlig ikke tenke meg noe annet. 

Seksualundervisning av 10.-klassinger i Oslo gjør jeg mye av. Jeg snakker blant annet om kjønn, seksuell legning, prevensjon og overgrep. Målet er at sex skal være noe positivt. Klassene varierer, så noen synes det er litt flaut og er stille. Derfor er det viktig at jeg som voksen er trygg og åpen. Jeg bruker mye humor. Vi kan le av spørsmål og se på musikk- og kondomvideoer. Jobben blir artig fordi også ungdommen har mye humor. En gang spurte jeg hvor man skulle kaste kondomet, og da var det en som svarte «Ut vinduet», det vakte mye latter. Men vi har litt alvor også. 

Hele tiden kan elevene stille spørsmål, og det blir ofte mange om tabubelagte temaer. Vanlige spørsmål er: Er det farlig å ha analsex? Kan man ha sex med dyr? Er det sant at onani er farlig? Ungdommen vil teste grensene for hva som er lov og hva som er «vanlig» seksualitet. Jeg blir veldig sjelden flau av spørsmålene deres. Man blir herdet etter noen år her. Men jeg kan fremdeles bli lattermild når de stiller personlige spørsmål. 

Elevene blir mest overrasket når jeg forteller at jentene har det som kalles skjedekrans og at jomfruhinna er ei myte: At ingen kan se om man har hatt sex før. Mange har lært noe annet på skolen. I noen miljøer er det også andre oppfatninger. Oslo er multikulturell, så jeg møter mange med et annerledes syn på seksualitet og kropp. Det er viktig som veileder at jeg ikke er sneversynt eller dømmende. Selv om noe ikke er riktig for meg, kan det være riktig for pasienten. Jeg tar imot pasienter helt opp til 25 år som lurer på ting, trenger prevensjon, eller bare noen å snakke med.

Jeg har også psykiske samtaler med ungdom. Dette har jeg veldig hjerte for. Jeg husker en ung gutt i slutten av tenårene. Han var homofil, men levde med det i skjul. Han var bestemt på ikke å fortelle det til familien, men å fortelle det er jo gjerne det rådet jeg vil gi. Så da må jeg heller være en samtalepartner og støttespiller. Fokuset måtte ligge på å leve videre. Jeg møter mange ungdommer i kompliserte situasjoner.

Kondomtreing er til slutt i undervisningen av 10.-klassingene. Dette gleder de fleste seg til. Her er det også mye moro, slik som i jobben min generelt.

Historien sto på trykk i Sykepleier nr. 2/2014.

Les også: