Min jobb som fylkesleder Sykepleiernes gullalder

– Vi må bruke reformen for alt den er verdt. 

Som fylkesleder beveger man seg et godt stykke fra det å være i «klinikken». Likevel mener jeg at erfaringene og kunnskapene mine fra det kliniske arbeidet har vært viktig for meg i jobben som fylkesleder. Og jeg har alltid vært glad i å være sykepleier, enten jeg har jobbet på sykehus eller i hjemmesykepleien. Det tror jeg er et godt utgangspunkt for en fylkesleder.

Nå har jeg vært fylkesleder i Østfold i 14 år. I begynnelsen var det krevende og mye nytt å sette seg inn i. Fortsatt er det en spennende og svært allsidig jobb. Å være fylkesleder er mer en livsstil enn en jobb. Jeg er stolt av å jobbe i en så flott organisasjon.

Fylkesleder er et verv man velges til. Jeg håper at jeg forvalter den tilliten jeg blir vist på en god måte. I Østfold har vi jobbet målrettet, særlig med bemanning og arbeidstid både i kommuner og sykehus. Vi ser at det gir resultater på sikt. Jeg opplever at det er lettere å bli hørt nå enn tidligere. Det skyldes at vi tør å «stå» i saker over tid og har en tydelig politikk. Vi argumenterer for å løfte sykepleietjenesten og lønna der det trengs, og enda bedre der det er bra.

Østfold er et flott fylke. Jeg er stolt over å være fylkesleder her. Fylket er så lite at det er lett å «tromme» sammen tillitsvalgtapparatet når det trengs. Her har mine kollegaer på Vestlandet og i Nord-Norge større utfordringer.

Etter de lokale forhandlingene lønner nå samtlige 18 østfoldkommuner våre medlemmer over minstelønn. Noen har hevet begynnerlønna, noen har hevet topplønna og noen har gjort begge deler. Det er takket være stor innsats fra dyktige tillitsvalgte.

Nå forbereder vi fagkongress for alle tillitsvalgte og medlemmer. Den arrangeres to dager en gang i året og er blitt kjempepopulær.
Å få politikere, rådmenn og personalsjefer til å lytte til våre krav og argumenter, er en viktig del av jobben. Østfoldpressen er opptatt av helsestoff og viser stor interesse for våre saker. Som fylkesleder følger jeg nøye med på hva som skjer, både på sykehus, i kommunene og på høyskolen. Stramme kommunebudsjetter og nedskjæringer er en del av hverdagen. Kutt og manglende vekst byr på kontinuerlige utfordringer for sykepleietjenesten. Da må vi ha gode faglige argumenter for hvorfor det ikke bør kuttes i sykepleietilbud som er viktige for innbyggerne.

Samhandlingsreformen må vi bruke for alt den er verdt. Av alle yrkesgrupper i helsesektoren, er det sykepleiernes kompetanse som passer best til å innfri kravene den setter. Dette er vår gullalder.

Historien sto på trykk i Sykepleien nr. 2/2013.